Oppdatert 18.08.2013.
Enten du er soloartist eller spiller i band, er det lurt å søke om økonomisk støtte til konserter, innspillinger og lansering av utgivelser. Fond For Utøvende Kunstnere, Fond For Lyd og Bilde, Kavlifondet og Frifond er støtteordninger som deler ut penger til slike formål, minst en gang i året. Norsk Musikkråd har flere ulike støtteordninger for både klassisk og rytmisk musikk. Der finnes også flere, men listen blir for lang å nevne her.
Mange om beinet
Det er fryktelig mange om beinet. Bare i Bergen og Oslo finnes det kanskje tusen bandsammensetninger, og selv om bare en fjerdedel av disse søker samme støtteordning som deg, vil det gjerne by på en masse arbeid for fondet å finne ut hvem som bør få støtte.
Ikke personlig
I alle fond og legater er det mennesker som jobber. De har ikke anledning til å la sin egen smak eller preferanser styre deres beslutninger om hvem som skal få støtte. Dette er de som regel også flere om, slik at avgjørelsene tas i fellesskap i et styre. Selv om ansvaret blir fordelt mellom flere, er det avhengige av at pengene blir fordelt fornuftig, ellers risikerer de gjerne å miste jobben.
Ønsker valuta for pengene
Hva er fornuftig fordeling, spør du? Vel, for å berettige sin eksistens og sitt formål, er de avhengige av å være sikre på at prosjektene de støtter blir fullført som planlagt, og at det gagner samfunnet på en håndfast måte. Med andre ord ønsker de å se frukter av investeringene sine, enten at det gir god reklame for en kommune, et utrydningstruet fagfelt, et turistmål, eller et varemerke som fondet er opprettet av. God reklame får de dersom prosjektet blir så vellykket at det generer en betydelig mengde skattekroner av at forbrukere bruker penger på prosjektet som støttes, ved å kjøpe musikk eller komme langveisfra på konsert. God pressedekning er også god reklame.
Hva skal stå i søknaden?
Dersom du ikke har alle vedlegg klare bør du beregne 1-2 timer på å skrive en god søknad.
I prosjektbeskrivelsen bør du skrive så detaljert som mulig hva som er målet med prosjektet, hvem som er involvert, hva det skal inneholde rent konkret, tidsrommet det skal foregå i (inkludert lanseringsdato) og hva det skal resultere i. Det er viktig å estimere salgstall/ besøkstall, men detaljene rundt dette tas i budsjettet. I seksjonen som handler om målsetninger er det lurt å skrive om hvilke ringvirkninger prosjektet vil gi. Det er viktig å få frem hvilke parter prosjektet berører utenom ditt eget band. Det vil bli sett på som meget poositivt dersom prosjektet er ventet å påvirke andre utenforstående på en positiv måte, for eksempel at det engasjerer et filmmiljø eller får flere til å bli interessert i dans, etc.
Det som er viktig, og som skiller dem som ofte får støtte fra dem aldri får støtte, er samarbeidspartnere og støttespillere. Har du kjente og renommerte støttespillere/ samarbeidspartnere som bidrar med noe konkret, fungerer de som garantister for at prosjektet blir halt i land på en vellykket måte. At der er band og artister som stadig får støtte, er det fordi de har et apparat rundt seg som bidrar til at prosjektet blir gjennomført på en tifredsstillende måte. Dette ”apparatet” kan bestå av managere, bookingagenter, distributører, promotører, plateselskap eller musikkforlag. Skal du gi ut album er det derfor viktig at du kan vise til at du har en distribusjonsavtale. Skal du på turné er det viktig at du kan fortelle at du har en god bookingagent og gjerne en erfaren turnémanager. Likeledes er det slik at jo mer kjent og renommert videoprodusent (evt regissør og videograf) du samarbeider med, dersom du skal lage musikkvideo, jo lettere får du støtte.
Innhent bekreftelser
En annen ting som er viktig dersom du søker støtte til konserter eller turné: Sørg for at de aller fleste konsertene er bekreftet med spillestedet. Dersom fondet sjekker arrangørenes/ spillestedenes hjemmesider, og ditt band ikke står i programoversikten, vil dere ikke få støtte. De ønsker nemlig ikke risikere at dere ikke klarer å booke ferdig turneen før den skulle ha startet.
Viktige vedlegg
Budsjettet må inneholde utgifter og forventede inntekter. Søker du penger til utstyr må du bare gjøre et grovt overslag over hva du kan tjene på utstyret, gitt forskjellige situasjoner, gjerne i form av et minimumsoverslag og et maksimumsoverslag. Budsjettet bør vise til en balanse, ved at prosjektet går i null. Går prosjektet i overskudd bør det foreligge en plan om hva overskuddet skal brukes til, men dersom du stipulerer med overskudd kan du risikere å ikke få støtte.
Sammen med budsjettet må du kanskje legge ved en finansieringsplan. Denne bør finnes på et separat dokument og fortelle hvor pengene kommer fra. Om du inkluderer en post som heter ”egenkapital” er dette helt OK, men vær klar over at det kan signalisere at musikken kun drives på hobbybasis, at du må låne penger og ikke regner med støtte fra andre kanter, og at det derfor kan gi inntrykk av dårlig økonomistyring.
Det er ikke negativt, snarer positivt at du inkluderer støtte fra flere støtteinstanser. Sponsormidler gir også et positivt signal. Bare husk at de fleste støtteordninger som regel bare støtter prosjekter med maks 50% hver av det totale beløpet du trenger. Derfor er det lurt å søke flere instanser og ta dem alle med i budsjettet.
En ”musikalsk” CV fra hver av de involverte utøverne og produsentene, samt andre nøkkelpersoner (som managere og eventuelle regissører) er viktig å legge ved. CV’en skal se ut som en vanlig jobb-CV bare at den omtaler erfaring og utdannelse som er relatert til det prosjektet skal handle om (musikk). Denne CV'en skal ikke inneholde streite utdannelser og jobber som ikke har med musikk å gjøre. Om du ikke har musikalsk utdannelse, er det ikke nødvendigvis slik at du kan droppe hele CV'en. I CV'en kan du, og bør du, nemlig liste alle viktige spillejobber og samarbeid du har hatt. Alle utgivelser skal naturligvis med her. Har du vært på turné, lister du ikke opp alle spillejobber i forbindelse med turneen, men skriver hvor mange konserter det var snakk om, hvilket tidsrom det dreide seg om, i hvilken anledning (f.eks plateslipp) og hvilket geografisk område turneen foregikk i (f.eks. "Fra Kristiansand til Harstad", "Balkan-turné", "Oppvarmingsturné for Foo Fighters i USA", "Showcaseturné i Europa").
Andre vedlegg kan være sangtekster, en demo, en promoplate, kopi av distribusjonsavtaler, vitnemål (dersom musikkutdannelse) eller diplomer, eller kopi av andre kontrakter som er relevante (eksempelvis for spillejobber eller leie av studio).
Pass på at alle vedlegg vilkårene for ordningen ber om, er lagt ved. Står det ikke noe annet, bør du inkludere alle vedlegg som beskrevet over.
Om det ikke er omtalt er det også lurt å sende inn kopi av markedsføringsmateriell av prosjektet, dersom det dreier seg om en utgivelse eller konsert/ turné.
OBS!
Selv om søknaden skal sendes inn elektronisk, kan det hende vedlegg må sendes inn på gamlemåten, via Posten. Dette er viktig å ta i betraktning når du skal rekke innleveringsfrister. Pass på at alle brev og pakker poststemples, for å dokumentere at du overholdt tidsfristen. Vær også obs på at originale plater og dokumenter kanskje ikke returneres etter vurdering. Send derfor alltid kopier dersom du bare har et originaleksemplar. Vær også obs på at enkelte støtteordninger ikke ønsker å få tilsendt for eksempel markedsføringsmateriell. Les derfor søknadsvilkår og veiledningen til hver enkelt søknad nøye før du sender inn.
Oppsummering
HUSK:
- prosjektbeskrivelse med datoer, målsetninger, navn på involverte parter, og garantister (se over)
- musikalsk CV tilhørende alle utøvere, produsenter og eventuelle managere og regissører og teknikere (jo flere CV'er, jo bedre)
- budsjett som går i balanse
- finansieringsplan med flere støtteordninger og gjerne investorer og sponsorer
- kopi av eventuelle viktige avtaler som er omtalt i prosjektbeskrivelsen, eller diplomer/ vitnemål som er omtalt i CV’en.
- demo eller promoplate
- markedsføringsmateriell
Enten du er soloartist eller spiller i band, er det lurt å søke om økonomisk støtte til konserter, innspillinger og lansering av utgivelser. Fond For Utøvende Kunstnere, Fond For Lyd og Bilde, Kavlifondet og Frifond er støtteordninger som deler ut penger til slike formål, minst en gang i året. Norsk Musikkråd har flere ulike støtteordninger for både klassisk og rytmisk musikk. Der finnes også flere, men listen blir for lang å nevne her.
Mange om beinet
Det er fryktelig mange om beinet. Bare i Bergen og Oslo finnes det kanskje tusen bandsammensetninger, og selv om bare en fjerdedel av disse søker samme støtteordning som deg, vil det gjerne by på en masse arbeid for fondet å finne ut hvem som bør få støtte.
Ikke personlig
I alle fond og legater er det mennesker som jobber. De har ikke anledning til å la sin egen smak eller preferanser styre deres beslutninger om hvem som skal få støtte. Dette er de som regel også flere om, slik at avgjørelsene tas i fellesskap i et styre. Selv om ansvaret blir fordelt mellom flere, er det avhengige av at pengene blir fordelt fornuftig, ellers risikerer de gjerne å miste jobben.
Ønsker valuta for pengene
Hva er fornuftig fordeling, spør du? Vel, for å berettige sin eksistens og sitt formål, er de avhengige av å være sikre på at prosjektene de støtter blir fullført som planlagt, og at det gagner samfunnet på en håndfast måte. Med andre ord ønsker de å se frukter av investeringene sine, enten at det gir god reklame for en kommune, et utrydningstruet fagfelt, et turistmål, eller et varemerke som fondet er opprettet av. God reklame får de dersom prosjektet blir så vellykket at det generer en betydelig mengde skattekroner av at forbrukere bruker penger på prosjektet som støttes, ved å kjøpe musikk eller komme langveisfra på konsert. God pressedekning er også god reklame.
Hva skal stå i søknaden?
Dersom du ikke har alle vedlegg klare bør du beregne 1-2 timer på å skrive en god søknad.
I prosjektbeskrivelsen bør du skrive så detaljert som mulig hva som er målet med prosjektet, hvem som er involvert, hva det skal inneholde rent konkret, tidsrommet det skal foregå i (inkludert lanseringsdato) og hva det skal resultere i. Det er viktig å estimere salgstall/ besøkstall, men detaljene rundt dette tas i budsjettet. I seksjonen som handler om målsetninger er det lurt å skrive om hvilke ringvirkninger prosjektet vil gi. Det er viktig å få frem hvilke parter prosjektet berører utenom ditt eget band. Det vil bli sett på som meget poositivt dersom prosjektet er ventet å påvirke andre utenforstående på en positiv måte, for eksempel at det engasjerer et filmmiljø eller får flere til å bli interessert i dans, etc.
Det som er viktig, og som skiller dem som ofte får støtte fra dem aldri får støtte, er samarbeidspartnere og støttespillere. Har du kjente og renommerte støttespillere/ samarbeidspartnere som bidrar med noe konkret, fungerer de som garantister for at prosjektet blir halt i land på en vellykket måte. At der er band og artister som stadig får støtte, er det fordi de har et apparat rundt seg som bidrar til at prosjektet blir gjennomført på en tifredsstillende måte. Dette ”apparatet” kan bestå av managere, bookingagenter, distributører, promotører, plateselskap eller musikkforlag. Skal du gi ut album er det derfor viktig at du kan vise til at du har en distribusjonsavtale. Skal du på turné er det viktig at du kan fortelle at du har en god bookingagent og gjerne en erfaren turnémanager. Likeledes er det slik at jo mer kjent og renommert videoprodusent (evt regissør og videograf) du samarbeider med, dersom du skal lage musikkvideo, jo lettere får du støtte.
Innhent bekreftelser
En annen ting som er viktig dersom du søker støtte til konserter eller turné: Sørg for at de aller fleste konsertene er bekreftet med spillestedet. Dersom fondet sjekker arrangørenes/ spillestedenes hjemmesider, og ditt band ikke står i programoversikten, vil dere ikke få støtte. De ønsker nemlig ikke risikere at dere ikke klarer å booke ferdig turneen før den skulle ha startet.
Viktige vedlegg
Budsjettet må inneholde utgifter og forventede inntekter. Søker du penger til utstyr må du bare gjøre et grovt overslag over hva du kan tjene på utstyret, gitt forskjellige situasjoner, gjerne i form av et minimumsoverslag og et maksimumsoverslag. Budsjettet bør vise til en balanse, ved at prosjektet går i null. Går prosjektet i overskudd bør det foreligge en plan om hva overskuddet skal brukes til, men dersom du stipulerer med overskudd kan du risikere å ikke få støtte.
Sammen med budsjettet må du kanskje legge ved en finansieringsplan. Denne bør finnes på et separat dokument og fortelle hvor pengene kommer fra. Om du inkluderer en post som heter ”egenkapital” er dette helt OK, men vær klar over at det kan signalisere at musikken kun drives på hobbybasis, at du må låne penger og ikke regner med støtte fra andre kanter, og at det derfor kan gi inntrykk av dårlig økonomistyring.
Det er ikke negativt, snarer positivt at du inkluderer støtte fra flere støtteinstanser. Sponsormidler gir også et positivt signal. Bare husk at de fleste støtteordninger som regel bare støtter prosjekter med maks 50% hver av det totale beløpet du trenger. Derfor er det lurt å søke flere instanser og ta dem alle med i budsjettet.
En ”musikalsk” CV fra hver av de involverte utøverne og produsentene, samt andre nøkkelpersoner (som managere og eventuelle regissører) er viktig å legge ved. CV’en skal se ut som en vanlig jobb-CV bare at den omtaler erfaring og utdannelse som er relatert til det prosjektet skal handle om (musikk). Denne CV'en skal ikke inneholde streite utdannelser og jobber som ikke har med musikk å gjøre. Om du ikke har musikalsk utdannelse, er det ikke nødvendigvis slik at du kan droppe hele CV'en. I CV'en kan du, og bør du, nemlig liste alle viktige spillejobber og samarbeid du har hatt. Alle utgivelser skal naturligvis med her. Har du vært på turné, lister du ikke opp alle spillejobber i forbindelse med turneen, men skriver hvor mange konserter det var snakk om, hvilket tidsrom det dreide seg om, i hvilken anledning (f.eks plateslipp) og hvilket geografisk område turneen foregikk i (f.eks. "Fra Kristiansand til Harstad", "Balkan-turné", "Oppvarmingsturné for Foo Fighters i USA", "Showcaseturné i Europa").
Andre vedlegg kan være sangtekster, en demo, en promoplate, kopi av distribusjonsavtaler, vitnemål (dersom musikkutdannelse) eller diplomer, eller kopi av andre kontrakter som er relevante (eksempelvis for spillejobber eller leie av studio).
Pass på at alle vedlegg vilkårene for ordningen ber om, er lagt ved. Står det ikke noe annet, bør du inkludere alle vedlegg som beskrevet over.
Om det ikke er omtalt er det også lurt å sende inn kopi av markedsføringsmateriell av prosjektet, dersom det dreier seg om en utgivelse eller konsert/ turné.
OBS!
Selv om søknaden skal sendes inn elektronisk, kan det hende vedlegg må sendes inn på gamlemåten, via Posten. Dette er viktig å ta i betraktning når du skal rekke innleveringsfrister. Pass på at alle brev og pakker poststemples, for å dokumentere at du overholdt tidsfristen. Vær også obs på at originale plater og dokumenter kanskje ikke returneres etter vurdering. Send derfor alltid kopier dersom du bare har et originaleksemplar. Vær også obs på at enkelte støtteordninger ikke ønsker å få tilsendt for eksempel markedsføringsmateriell. Les derfor søknadsvilkår og veiledningen til hver enkelt søknad nøye før du sender inn.
Oppsummering
HUSK:
- prosjektbeskrivelse med datoer, målsetninger, navn på involverte parter, og garantister (se over)
- musikalsk CV tilhørende alle utøvere, produsenter og eventuelle managere og regissører og teknikere (jo flere CV'er, jo bedre)
- budsjett som går i balanse
- finansieringsplan med flere støtteordninger og gjerne investorer og sponsorer
- kopi av eventuelle viktige avtaler som er omtalt i prosjektbeskrivelsen, eller diplomer/ vitnemål som er omtalt i CV’en.
- demo eller promoplate
- markedsføringsmateriell