tag:sound-promotion.com,2005:/blogs/artiststvennen-sjefens-bloggArtiststvennen - sjefens blogg2018-09-21T22:34:12+02:00Sound Promotionfalsetag:sound-promotion.com,2005:Post/40264302016-02-05T14:08:57+01:002016-11-09T22:20:30+01:005 knep til å få flere til å bry seg om musikken din<p>[Oppdatert den 9. november 2016]<br><br>Så du er en artist som får tildels gode kritikker, men få kjøper musikken din? Du er ikke alene. Vi har noen tips til hvordan du kan engasjere flere lyttere - uten å være en digital markedsføringsguru. </p>
<p><span style="color:#FF8C00;"><strong>1. Flytt på deg. </strong></span><br><br>Jepp, flytt til en annen by, og gjør det regelmessig. Har du ikke samboer eller barn, burde ikke dette være noe problem. Ja, du vil miste den økonomiske godviljen du kanskje har bygget opp gjennom å bo i samme kommune i alle år, men støtteordninger finnes i de fleste byer. Hvorfor du bør flytte? Lokale medier liker å omtale sine lokale artister, men selv om du flytter, vil gamlebyen din likvel se på deg som litt sin. Du vil aldri miste den tilhørigheten du hadde til den byen du har bodd i de siste årene, og lokalmediene vil ikke glemme deg, så lenge du er greie med dem. Omtale i flere byer vil gi deg flere fans. Flytter du til utlandet, blir du enda mer aktuell å skrive om fordi du våger å satse i utlandet. Du trenger ikke fortelle media at du har tenkt å flytte hjem i gjen etter et år, men da kan det hende du vil fremstå som en artist som ikke lykkes. </p>
<p><span style="color:#FF8C00;"><strong>2. Engasjer deg i lokale saker. </strong></span></p>
<p>Dersom du brenner for en sak som debatteres heftig i hjembyen din, bør du sørge for at publikum får vite dette. Den beste måten å gjøre dette på er å skrive leserinnlegg og debattinnlegg til avisen. Har du en blogg, kan du sende en link til avisen. Da vil du etter hvert bli forbundet med denne saken. Dersom det er mange personer som støtter saken, vil du også få mange personer som støtter deg. Dersom du har kontroversielle meninger, vil det gi deg PR, men du bør tenke over om det er av den typen du ønsker. Etter hvert vil du oppleve å bli kontaktet av media for å kommentere beslektede saker, og du vil bli invitert til å opptre på støttekonserter for saken. Er saken stor nok, vil du få større og større publisitet i forbindelse med saken. </p>
<p><span style="color:#FF8C00;"><strong>3. Gjør noe spesielt ut av konsertene dine. </strong></span></p>
<p>Stryk begrepet konsert. Gjør alle konserter om til en event ved å knytte konserten til et tema. Hold en støttekonsert hvor du selv bestemmer hvor mye av billettinntektene skal gå til den aktuelle saken. Be om å få spille på åpningen av en ny restaurant. Lager du barnevennlige sanger, kan du invitere til en familiedag på din neste konsert, og dele ut vafler og ballonger til barna. Spiller du classic rock, kan du forsøke å få til en konsert på et AmCar-treff eller et flyshow. Et AmCar-treff kan du invitere til på egenhånd ved å leie en parkeringsplass og invitere de lokale veteranbilklubbene i kommunen og nabokommunene. Spiller du litt hardere musikk kan kanskje et MC-treff eller en tatoveringsmesse være bedre. Se forrige bloggartikkel "10 tips til hvordan trekke flere folk til konserten" for mer inngående tips i denne saken. </p>
<p><span style="color:#FF8C00;"><strong>4. Bruk sangtekstene som reklametekst. </strong></span></p>
<p><a contents="Honningbarna" data-link-label="" data-link-type="url" href="http://www.honningbarna.no" target="_blank">Honningbarna</a> var veldig flinke til dette. Er du en god tekstforfatter, opplever du sikkert at det er visse deler av tekstene dine publikum husker bedre enn andre. Kanskje det er gode punchlines, oppfinnsomme og vakre rim, eller bare gode poenger. Dette kalles catch phrases på fagspråket. Ta de beste sitatene fra sangtekstene dine, de sitatene fans poster i sosiale medier, og de sitatene fans ville tatovert på kroppen sin, og skriv dem på flyveblader, plakater og T-skjorter. Ta de samme sitatene og lag meme´r og hashtags av dem. Da vil de spre seg på sosiale medier. Så lenge du gjør alle oppmerksom på hvor sitatene kommer fra, er dette en genial måte å promotere sin egen musikk på. Dette kalles branding på markedsføringsspråket.</p>
<p><span style="color:#FF8C00;"><strong>5. Spør fans og lag video. </strong></span></p>
<p>Musikkvideoer kan engasjere og generere nye fans. Man trenger ikke all verdens med penger for å lage en kul musikkvideo. Den vil mest sannsynlig bare bli brukt på YouTube og Facebook likevel. Men man må vite hva målgruppen ønsker. Derfor bør du spørre målgruppen din hva som ville fått dem til å dele den på sosiale medier. Utgjør målgruppen kjernepublikummet ditt, har du flaks. Da er det bare å spørre dine fans, enten på konserter eller via spørreskjema på mail, hjemmesiden eller Facebook. Beskriv noen ideer for en musikkvideo og spør publikum hvilken de likte best. Musikkvideoer som viser nakenhet gir mange klikk, men det passer ikke nødvendigvis til all musikk.</p>Sound Promotiontag:sound-promotion.com,2005:Post/39401322015-11-29T22:16:21+01:002015-11-29T22:16:21+01:0010 tips til hvordan trekke flere folk til konserten<p>Sliter du med å få folk til å komme på konserten din? Du kan ha byens beste band og musikk det er lett å like, men det er ingen garanti for at du trekker folk.</p>
<p>Har du ikke rykte for å trekke folk, og selger du ikke mye musikk, kan det være enda mer utfordrende å få journalister til å omtale konserten din.<br>Årsakene trenger ikke ligge hos deg eller bandet ditt. Det trenger heller ikke være arrangørens feil, direkte. Grunnen kan rett og slett handle om tibud og etterspørsel. Dersom det er for mange konserter i samme by hver uke, i forhold til folketall, vil publikum og media få et luksusproblem, og de vil bli selektive med tanke på hva de prioriterer av konserter. </p>
<p>De som bare vil ut og feste, vil sannsynligvis prioritere steder hvor de ikke trenger å betale inngangsbillett. Likevel skal du være forsiktig med å spille gratis og for billig, kun for å trekke folk. Selv om du ikke spiller for pengene, sier billettprisen noe om din status som artist, og vil henge ved deg en stund. Det vil dessuten ødelegge for andre artister om du underbyr deg selv.<br>Mediedekning er et godt hjelpemiddel for å minne folk på om at du skal opptre, og det bidrar til din status som artist hvilket vil gjøre det mer interessant for folk å komme på konserten din. Derfor bør du alltid forsøke å involvere media i alt du foretar deg.</p>
<p>Media er opptatt av nyheter. En konsert har ikke nyhetsverdi i seg selv, med mindre det er et kjent, stort band som kommer til byen.<br>For at du skal få media til å omtale din konsert bør du derfor markere noe nytt med konserten din. Du bør gjøre konserten til en event, eller et evenement som det heter på norsk. Eventer er noe mer spesielt. En event er som oftest en større fest hvor noe nytt skal lanseres. Derfor bør du kalle din konsert for event, og gjøre det til noe mer spesielt enn en tradisjonell konsert ved å lansere noe nytt eller i det minste forsøke å gjøre det til en litt større happening.</p>
<p>Her er 10 tips til hvordan du kan forvandle din konsert til en event. Noen av tipsene kan kombineres:</p>
<ol> <li>Del arrangementet med noen andre som skal lansere noe (ikke nødvendigvis et band).</li> <li>Få nyheter er for små til at det kan markeres med en event, men sørg for å fortelle verden hvorfor.</li> <li>Skaff et oppvarmingsband, en pause-DJ, en rød løper, noe pyro og en visevert for å markere en forskjell fra deres tidligere konserter.</li> <li>Få en dansegruppe til å lage et show mens dere spiller (ikke nødvendigvis hele tiden - dere skal ha fokus).</li> <li>La for eksempel en lokal klesdesginer kjøre et moteshow under en del av konserten deres.</li> <li>Få en performance-artist til å illustrere sin tolkning av singelen deres mens dere spiller.</li> <li>Sørg for å ha noe nytt å komme med før/ etter/ under konserten. Det kan være en musikkvideo, nye t-skjorter for salg, en singel, et nytt bandmedlem eller en stor nyhet dere har holdt hemmelig frem til denne kvelden.</li> <li>Har dere nettopp kommet hjem fra turné? Skal dere snart ut på turné? Benytt anledningen til å holde kick-off-konsert og/eller homecoming show.</li> <li>Overrask publikum med f.eks. en ny bandformasjon, et nytt sceneoppsett, en ny stil eller andre visuelle virkemidler for å heve opplevelsen.</li> <li>By på velkomstdrinker og noe digg, f.eks. tapas eller kake, for å elevere arrangementet.</li>
</ol>Sound Promotiontag:sound-promotion.com,2005:Post/38965022015-10-14T09:51:47+02:002018-09-21T22:34:12+02:00Hvordan bli sponset<p style="margin: 0px; font-size: 11px; font-family: Helvetica;">(Oppdatert 21. september 2018)</p>
<p style="margin: 0px; font-size: 11px; font-family: Helvetica;"> </p>
<p style="margin: 0px; font-size: 11px; font-family: Helvetica;"><span class="font_large"><span style="letter-spacing: 0.0px">Dersom du er artist har du sikkert vært inne på tanken om å skaffe deg sponsor slik idrettsutøvere og kjente artister har. Kanskje du spiller gitar og ser gitarister du har som forbilder (eller eventuelt ikke har som forbilder), har fått seg en fet avtale med en musikksjappe eller et gitarmerke, og tenkt; «en slik avtale vil jeg også ha». Kanskje du tenker at det finnes bedrifter som burde vært interessert i å gi deg noen penger slik at du fikk spilt inn albumet du lenge har drømt om å gi ut.</span></span></p>
<p style="margin: 0px; font-size: 11px; font-family: Helvetica; min-height: 13px;"> </p>
<p style="margin: 0px; font-size: 11px; font-family: Helvetica;"><span class="font_large"><span style="letter-spacing: 0.0px">Siden andre får det til, kan du også få det til.</span></span></p>
<p style="margin: 0px; font-size: 11px; font-family: Helvetica; min-height: 13px;"> </p>
<p style="margin: 0px; font-size: 11px; font-family: Helvetica;"><span class="font_large"><span style="letter-spacing: 0.0px"><b>Den mest vanlige avtalen</b></span></span></p>
<p style="margin: 0px; font-size: 11px; font-family: Helvetica;"><span class="font_large"><span style="letter-spacing: 0.0px">De mest vanlige sponsoravtalene blant musikere er ikke gratis instrumenter eller en gratis utgivelse mot en logo på baksiden av plateomslaget. I alle fall ikke i første omgang. De som klarer å få en sponsoravtale med et instrumentmerke eller en butikk, får store avslag vanlige kunder ikke får. Dette er den første promoavtalen du som musiker sannsynligvis vil få; ingen gratis ting, bare fristende avslag mot at leverandøren kan bruke navnet og bildet ditt i markedsføringssammenheng innenfor en bestemt periode. Dersom avtalen innebærer gratis instrumenter eller store avslag på dyre instrumenter, forventes det at du stiller opp på bilder eller gjør noen «demoer» i butikk, hvor du presenterer noen nye modeller av det instrumentet du blir engasjert til å promotere.</span></span></p>
<p style="margin: 0px; font-size: 11px; font-family: Helvetica;"><span class="font_large"><span style="letter-spacing: 0.0px">I butikker kan det være snakk om gratis tilbehør, som strenger, stikker, skinn og kabler, mot at du reklamerer for sjappen på sosiale medier.</span></span></p>
<p style="margin: 0px; font-size: 11px; font-family: Helvetica;"><span class="font_large"><span style="letter-spacing: 0.0px">Ønsker du en slik avtale lik dem over, er det fritt frem å spørre bestyreren ved den lokale musikksjappen, eller den norske markedssjefen for det instrumentmerket du ønsker å bli sponset av. Legg merke til at du bør være litt kjent eller i det minste et bra forbilde for musikkmiljøet, for at sponsoren skal gå med på avtalen. En avtale med den lokale musikksjappen er den enkleste veien å gå dersom du ikke er kjent over hele landet.</span></span></p>
<p style="margin: 0px; font-size: 11px; font-family: Helvetica; min-height: 13px;"> </p>
<p style="margin: 0px; font-size: 11px; font-family: Helvetica;"><span class="font_large"><span style="letter-spacing: 0.0px"><b>Vær forberedt</b></span></span></p>
<p style="margin: 0px; font-size: 11px; font-family: Helvetica;"><span class="font_large"><span style="letter-spacing: 0.0px">Dersom du har de instrumentene du trenger, men mangler penger til å gi ut musikk eller arrangere konsert, har du flere muligheter ettersom det finnes nesten ingen grenser for hvilke virksomheter du kan kontakte. Det er likevel noen forhåndsregler du bør ta før du begynner å ringe eller kontakte bedriftsledere for å be om cash:</span></span></p>
<ol> <li style="margin: 0px; font-size: 11px; font-family: Helvetica;"><span class="font_large"><span style="letter-spacing: 0.0px">Du bør kunne svare på hva bedriften får igjen for pengene, og det bør være noe konkret.</span></span></li> <li style="margin: 0px; font-size: 11px; font-family: Helvetica;"><span class="font_large"><span style="letter-spacing: 0.0px">Dine verdier bør være forenelige med bedriftens verdier. Sjekk hjemmesiden deres.</span></span></li> <li style="margin: 0px; font-size: 11px; font-family: Helvetica;"><span class="font_large"><span style="letter-spacing: 0.0px">Du bør ha en egenskap de ønsker seg eller ønsker å assosiere seg med.</span></span></li> <li style="margin: 0px; font-size: 11px; font-family: Helvetica;"><span class="font_large"><span style="letter-spacing: 0.0px">Du bør ha både kortsiktige og langsiktige mål for samarbeidet, slik at bedriften får anledning til å velge hvordan de skal engasjere seg.</span></span></li> <li style="margin: 0px; font-size: 11px; font-family: Helvetica;"><span class="font_large"><span style="letter-spacing: 0.0px">Tenk at et møte er et jobbintervju. Vet du ikke nok om hva bedriften driver med, vil dette kunne avsløres i et møte, og du vil miste sjansen din.</span></span></li> <li style="margin: 0px; font-size: 11px; font-family: Helvetica;"><span class="font_large"><span style="letter-spacing: 0.0px">Hvor mange fans har du? Bedriften er avhengig av å nå ut til nye kunder akkurat som du er.</span></span></li>
</ol>
<p style="margin: 0px; font-size: 11px; font-family: Helvetica; min-height: 13px;"> </p>
<p style="margin: 0px; font-size: 11px; font-family: Helvetica;"><span class="font_large"><span style="letter-spacing: 0.0px"><b>Hva tilbyr du?</b></span></span></p>
<p style="margin: 0px; font-size: 11px; font-family: Helvetica;"><span class="font_large"><span style="letter-spacing: 0.0px">Hva kan du så tilby som motytelse til en eventuell pengegave? Her er noen eksempler:</span></span></p>
<p style="margin: 0px; font-size: 11px; font-family: Helvetica; min-height: 13px;"> </p>
<ol> <li style="margin: 0px; font-size: 11px; font-family: Helvetica;"><span class="font_large"><span style="letter-spacing: 0.0px">Du kan tilby å opptre på julebordet, kick-offet eller blåturen deres. Dette er jo å be om en spillejobb, tenker du kanskje. Men hva så? Her får du penger f<b>ør</b> du har spilt. Hvor ofte skjer det?</span></span></li> <li style="margin: 0px; font-size: 11px; font-family: Helvetica;"><span class="font_large"><span style="letter-spacing: 0.0px">Spiller du ukulele? Alle elsker jo tydeligvis ukulelemusikk og har en liggende hjemme. Hvorfor ikke tilby et artig og uhøytidelig ukulelekurs for alle ansatte eller barna deres?</span></span></li> <li style="margin: 0px; font-size: 11px; font-family: Helvetica;"><span class="font_large"><span style="letter-spacing: 0.0px">Denne er jo litt kjedelig og forutsigbar, men er effektiv dersom bedriftslederen virkelig digger musikken din; en signert CD i julegave til alle ansatte. Har du ingen plate å tilby ennå, kan du foreslå å lage en julesang, som de ansatte vil få høre før alle andre, i julelunsjen etc.</span></span></li> <li style="margin: 0px; font-size: 11px; font-family: Helvetica;"><span class="font_large"><span style="letter-spacing: 0.0px">Har virksomheten planlagt eller nettopp satt igang en reklamekampanje eller en holdningskampanje hvor du er enig i budskapet? Hvorfor ikke foreslå å fronte kampanjen?</span></span></li> <li style="margin: 0px; font-size: 11px; font-family: Helvetica;"><span class="font_large"><span style="letter-spacing: 0.0px">Har du noen andre talenter ikke alle vet om? Hva med å engasjere de ansatte med en workshop eller et show?</span></span></li> <li style="margin: 0px; font-size: 11px; font-family: Helvetica;"><span class="font_large"><span style="letter-spacing: 0.0px">Du kan tilby å lage en reklamesang for bedriften som de kan bruke som de vil. Be en kompis om å filme en teit musikkvideo hvor staben er med og synger sangen. Kall det teambuilding. Alle driver jo med slikt nå til dags.</span></span></li> <li style="margin: 0px; font-size: 11px; font-family: Helvetica;"><span class="font_large"><span style="letter-spacing: 0.0px">Har du en venn som har et studio og som vil gjøre deg en tjeneste? Klart du har! Du kan tilby å lage en radioreklame for bedriften, hvor du spiller reklamesangen du nettop skrev, i bakgrunnen.</span></span></li> <li style="margin: 0px; font-size: 11px; font-family: Helvetica;"><span class="font_large"><span style="letter-spacing: 0.0px">Bedriftslogoen i plateomslaget og på plakatene er jo ganske seift, men hva om du reklamerer for bedriften på sosiale medier? Eller enda bedre: Hold et kurs for dem om hvordan profilere seg via sosiale medier. Det er jo ikke usannsynlig at du kan mer om sosiale medier enn bedriften dersom du har gjort suksess med dette.</span></span></li> <li style="margin: 0px; font-size: 11px; font-family: Helvetica;"><span class="font_large"><span style="letter-spacing: 0.0px">Samfunnsansvar er noe mange bedrifter er opptatt av. Foreslå en støttekonsert for hjertesaken deres, og be journalister komme og lage reportasje. (Du kan for eksempel ta deg av alt det praktiske rundt scene, lyd og lys, for dette har jo ikke bedriften peiling på likevel). Det blir alltid bedre mottatt når noen andre skryter av bedriften enn at de må skryte av seg selv for å få redaksjonell omtale. Dette er god PR for firmaet, og det vet sjefen.</span></span></li> <li style="margin: 0px; font-size: 11px; font-family: Helvetica;"><span class="font_large"><span style="letter-spacing: 0.0px">Kontorkonserter var jo litt i vinden en stund i fjor og forfjor, men tok liksom ikke helt av. Hva med å ta den ideen og tilby noe litt mer spesielt - for eksempel en overraskelseskonsert på kontoret for månedens ansatte, en av mellomlederne som har bursdag, på et jubileum, ved signering av en millionavtale med en storkunde, eller for en som skal gå av med pensjon?</span></span></li> <li style="margin: 0px; font-size: 11px; font-family: Helvetica;"><span class="font_large"><span style="letter-spacing: 0.0px">Bruker bedriften å annonsere i lokalavisen? Har du flere fans i byen din enn lokalavisen har lesere? Da bør det være enkelt å overtale bedriften til å la deg annonsere for dem i stedet, på plakater, scene-bannere, stortrommeskinn, hjemmesider, plakater, klistremerker, plater, T-skjorter, i nyhetsbrevet ditt, i signaturen på e-posten du sender ut, baksiden av visittkort etc.</span></span></li>
</ol>
<p style="margin: 0px; font-size: 11px; font-family: Helvetica; min-height: 13px;"> </p>
<p style="margin: 0px; font-size: 11px; font-family: Helvetica;"><span class="font_large"><span style="letter-spacing: 0.0px"><b>Legg frem bevis</b></span></span></p>
<p style="margin: 0px; font-size: 11px; font-family: Helvetica;"><span class="font_large"><span style="letter-spacing: 0.0px">«Dette virker jo som en god idé, men hvordan overtaler jeg dem?», tenker du.</span></span></p>
<p style="margin: 0px; font-size: 11px; font-family: Helvetica; min-height: 13px;"> </p>
<p style="margin: 0px; font-size: 11px; font-family: Helvetica;"><span class="font_large"><span style="letter-spacing: 0.0px">Som nevnt, bør du ha et navn, i alle fall i lokalmiljøet. Dersom bedriftslederen er i tvil, hjelper det alltid med håndfaste bevis på at du er en ettertraktet artist/musiker. YouTube-klikk, Facebook-likes og denslags statistikk er bra å vise til, men dette er tall som kan manipuleres. Det vil ha en større effekt om du kan vise til gode konsert- og plateanmeldelser, og andre presseoppslag. Jo flere, jo bedre. Dette forteller at du er aktiv, ambisiøs, og forhåpentligvis at du nyter respekt i media. Slik oppmerksomhet vil alle bedrifter også ha. Dersom du kan tilby et samarbeid hvor litt av stjerestøvet på dine skuldre vil drysse over på dem, er det viktigste overstått. Derfra er det bare å sørge for at alle som betyr noe i firmaet liker deg som person, og at de ikke har så veldig mye imot musikken din eller håndverket ditt.</span></span></p>
<p style="margin: 0px; font-size: 11px; font-family: Helvetica; min-height: 13px;"> </p>
<p style="margin: 0px; font-size: 11px; font-family: Helvetica;"><span class="font_large"><span style="letter-spacing: 0.0px"><b>Søk på nett</b></span></span></p>
<p style="margin: 0px; font-size: 11px; font-family: Helvetica;"><span class="font_large"><span style="letter-spacing: 0.0px">Googler du sponsing vil du finne ulike søknadsskjema fra store bedrifter som setter av deler av markedsføringsbudsjettet til sponsing. Det vil også dukke opp byråer som har spesialisert seg på å koble kjendiser med bedrifter. Byrået tar prosenter av sonsormidlene du får men kan være en fin døråpner ettersom de har kontakter du ikke har, og kan raskere finne en sponsor til deg. Det spørs likevel om disse byråene ikke er like vanskelige å overtale som bedriftene (sponsorene) i nærmiljøet ditt.<br>Et naturlig sted å begynne er kanskje den lokale sparebanken, men dersom de alt sponser en artist, vil de neppe være interesserte i flere. Forsøk heller bedrifter som aldri har sponset noen tidligere. De har kanskje ikke tenkt tanken før du kom og foreslo det. Ja det vil koste deg litt mer tid og arbeid, men det vil være verdt det.</span></span></p>Sound Promotiontag:sound-promotion.com,2005:Post/14065182013-08-14T20:30:00+02:002013-09-18T01:51:24+02:00Hvordan søke pengestøtte<span style="color: rgb(153, 153, 153);">Oppdatert 18.08.2013.</span><br><br>Enten du er soloartist eller spiller i band, er det lurt å søke om økonomisk støtte til konserter, innspillinger og lansering av utgivelser. <a contents="Fond For Utøvende Kunstnere" data-link-label="" data-link-type="url" href="http://www.ffuk.no/" target="_blank">Fond For Utøvende Kunstnere</a>, <a contents="Fond For Lyd og Bilde" data-link-label="" data-link-type="url" href="http://kulturradet.no/fond-for-lyd-og-bilde" target="_blank">Fond For Lyd og Bilde</a>, <a contents="Kavlifondet" data-link-label="" data-link-type="url" href="http://kavlifondet.no/category/prosjekter/kulturprosjekter/" target="_blank">Kavlifondet</a> og <a contents="Frifond" data-link-label="" data-link-type="url" href="https://musikk.frifond.no/apply/musikk/" target="_blank">Frifond</a> er støtteordninger som deler ut penger til slike formål, minst en gang i året. Norsk Musikkråd har flere ulike støtteordninger for både klassisk og rytmisk musikk. Der finnes også flere, men listen blir for lang å nevne her.<br><br><b>Mange om beinet</b><br>Det er fryktelig mange om beinet. Bare i Bergen og Oslo finnes det kanskje tusen bandsammensetninger, og selv om bare en fjerdedel av disse søker samme støtteordning som deg, vil det gjerne by på en masse arbeid for fondet å finne ut hvem som bør få støtte.<br><br><b>Ikke personlig</b><br>I alle fond og legater er det mennesker som jobber. De har ikke anledning til å la sin egen smak eller preferanser styre deres beslutninger om hvem som skal få støtte. Dette er de som regel også flere om, slik at avgjørelsene tas i fellesskap i et styre. Selv om ansvaret blir fordelt mellom flere, er det avhengige av at pengene blir fordelt fornuftig, ellers risikerer de gjerne å miste jobben.<br><br><b>Ønsker valuta for pengene</b><br>Hva er fornuftig fordeling, spør du? Vel, for å berettige sin eksistens og sitt formål, er de avhengige av å være sikre på at prosjektene de støtter blir fullført som planlagt, og at det gagner samfunnet på en håndfast måte. Med andre ord ønsker de å se frukter av investeringene sine, enten at det gir god reklame for en kommune, et utrydningstruet fagfelt, et turistmål, eller et varemerke som fondet er opprettet av. God reklame får de dersom prosjektet blir så vellykket at det generer en betydelig mengde skattekroner av at forbrukere bruker penger på prosjektet som støttes, ved å kjøpe musikk eller komme langveisfra på konsert. God pressedekning er også god reklame.<br><br><b>Hva skal stå i søknaden?</b><br>Dersom du ikke har alle vedlegg klare bør du beregne 1-2 timer på å skrive en god søknad.<br>I prosjektbeskrivelsen bør du skrive så detaljert som mulig hva som er målet med prosjektet, hvem som er involvert, hva det skal inneholde rent konkret, tidsrommet det skal foregå i (inkludert lanseringsdato) og hva det skal resultere i. Det er viktig å estimere salgstall/ besøkstall, men detaljene rundt dette tas i budsjettet. I seksjonen som handler om målsetninger er det lurt å skrive om hvilke ringvirkninger prosjektet vil gi. Det er viktig å få frem hvilke parter prosjektet berører utenom ditt eget band. Det vil bli sett på som meget poositivt dersom prosjektet er ventet å påvirke andre utenforstående på en positiv måte, for eksempel at det engasjerer et filmmiljø eller får flere til å bli interessert i dans, etc.<br><br>Det som er viktig, og som skiller dem som ofte får støtte fra dem aldri får støtte, er samarbeidspartnere og støttespillere. Har du kjente og renommerte støttespillere/ samarbeidspartnere som bidrar med noe konkret, fungerer de som garantister for at prosjektet blir halt i land på en vellykket måte. At der er band og artister som stadig får støtte, er det fordi de har et apparat rundt seg som bidrar til at prosjektet blir gjennomført på en tifredsstillende måte. Dette ”apparatet” kan bestå av managere, bookingagenter, distributører, promotører, plateselskap eller musikkforlag. Skal du gi ut album er det derfor viktig at du kan vise til at du har en distribusjonsavtale. Skal du på turné er det viktig at du kan fortelle at du har en god bookingagent og gjerne en erfaren turnémanager. Likeledes er det slik at jo mer kjent og renommert videoprodusent (evt regissør og videograf) du samarbeider med, dersom du skal lage musikkvideo, jo lettere får du støtte.<br><br><b>Innhent bekreftelser</b><br>En annen ting som er viktig dersom du søker støtte til konserter eller turné: Sørg for at de aller fleste konsertene er bekreftet med spillestedet. Dersom fondet sjekker arrangørenes/ spillestedenes hjemmesider, og ditt band ikke står i programoversikten, vil dere ikke få støtte. De ønsker nemlig ikke risikere at dere ikke klarer å booke ferdig turneen før den skulle ha startet.<br><br><b>Viktige vedlegg</b><br>Budsjettet må inneholde utgifter og forventede inntekter. Søker du penger til utstyr må du bare gjøre et grovt overslag over hva du kan tjene på utstyret, gitt forskjellige situasjoner, gjerne i form av et minimumsoverslag og et maksimumsoverslag. Budsjettet bør vise til en balanse, ved at prosjektet går i null. Går prosjektet i overskudd bør det foreligge en plan om hva overskuddet skal brukes til, men dersom du stipulerer med overskudd kan du risikere å ikke få støtte.<br><br>Sammen med budsjettet må du kanskje legge ved en finansieringsplan. Denne bør finnes på et separat dokument og fortelle hvor pengene kommer fra. Om du inkluderer en post som heter ”egenkapital” er dette helt OK, men vær klar over at det kan signalisere at musikken kun drives på hobbybasis, at du må låne penger og ikke regner med støtte fra andre kanter, og at det derfor kan gi inntrykk av dårlig økonomistyring.<br>Det er ikke negativt, snarer positivt at du inkluderer støtte fra flere støtteinstanser. Sponsormidler gir også et positivt signal. Bare husk at de fleste støtteordninger som regel bare støtter prosjekter med maks 50% hver av det totale beløpet du trenger. Derfor er det lurt å søke flere instanser og ta dem alle med i budsjettet.<br><br>En ”musikalsk” CV fra hver av de involverte utøverne og produsentene, samt andre nøkkelpersoner (som managere og eventuelle regissører) er viktig å legge ved. CV’en skal se ut som en vanlig jobb-CV bare at den omtaler erfaring og utdannelse som er relatert til det prosjektet skal handle om (musikk). Denne CV'en skal ikke inneholde streite utdannelser og jobber som ikke har med musikk å gjøre. Om du ikke har musikalsk utdannelse, er det ikke nødvendigvis slik at du kan droppe hele CV'en. I CV'en kan du, og bør du, nemlig liste alle viktige spillejobber og samarbeid du har hatt. Alle utgivelser skal naturligvis med her. Har du vært på turné, lister du ikke opp alle spillejobber i forbindelse med turneen, men skriver hvor mange konserter det var snakk om, hvilket tidsrom det dreide seg om, i hvilken anledning (f.eks plateslipp) og hvilket geografisk område turneen foregikk i (f.eks. "Fra Kristiansand til Harstad", "Balkan-turné", "Oppvarmingsturné for Foo Fighters i USA", "Showcaseturné i Europa").<br>Andre vedlegg kan være sangtekster, en demo, en promoplate, kopi av distribusjonsavtaler, vitnemål (dersom musikkutdannelse) eller diplomer, eller kopi av andre kontrakter som er relevante (eksempelvis for spillejobber eller leie av studio).<br>Pass på at alle vedlegg vilkårene for ordningen ber om, er lagt ved. Står det ikke noe annet, bør du inkludere alle vedlegg som beskrevet over.<br><br>Om det ikke er omtalt er det også lurt å sende inn kopi av markedsføringsmateriell av prosjektet, dersom det dreier seg om en utgivelse eller konsert/ turné.<br><br><b>OBS!</b><br>Selv om søknaden skal sendes inn elektronisk, kan det hende vedlegg må sendes inn på gamlemåten, via Posten. Dette er viktig å ta i betraktning når du skal rekke innleveringsfrister. Pass på at alle brev og pakker poststemples, for å dokumentere at du overholdt tidsfristen. Vær også obs på at originale plater og dokumenter kanskje ikke returneres etter vurdering. Send derfor alltid kopier dersom du bare har et originaleksemplar. Vær også obs på at enkelte støtteordninger ikke ønsker å få tilsendt for eksempel markedsføringsmateriell. Les derfor søknadsvilkår og veiledningen til hver enkelt søknad nøye før du sender inn.<br><br><b>Oppsummering</b><br>HUSK:<br>- prosjektbeskrivelse med datoer, målsetninger, navn på involverte parter, og garantister (se over)<br>- musikalsk CV tilhørende alle utøvere, produsenter og eventuelle managere og regissører og teknikere (jo flere CV'er, jo bedre)<br>- budsjett som går i balanse<br>- finansieringsplan med flere støtteordninger og gjerne investorer og sponsorer<br>- kopi av eventuelle viktige avtaler som er omtalt i prosjektbeskrivelsen, eller diplomer/ vitnemål som er omtalt i CV’en.<br>- demo eller promoplate<br>- markedsføringsmateriellSound Promotiontag:sound-promotion.com,2005:Post/12878922013-07-29T17:50:00+02:002013-09-18T02:19:04+02:00Hvordan unngå dårlige spillejobber som ødelegger ryktet ditt<span style="color: rgb(153, 153, 153);">Oppdatert 18.08.2013.</span><br><br>Det er vanskelig å få betalte spillejobber om man ikke er kjent, og mange små spillesteder forventer at bandet skal ta seg av markedsføringen og trekke folk. Spør derfor alltid først om å få betalt honorar i stedet for prosenter av baren eller inngangspengene. Skriv kontrakt på forhånd for å unngå problemer.<br>Om dere må spille for døren er det lurt å sørge for å ha en venn man kan stole på til å sitte ved døren og selge billetter. Da unngår man å bli lurt av uærlige barsjefer/arrangører. Sørg også for å selge cd’er, t-skjorter og slikt dersom dere kan.<br><br><b>Ikke la deg lure</b><br>Om dere er lovet et honorar men kun dersom dere klarer å trekke et visst antall publikummere, er dette en bekymring dere som band ikke skal ha. Det er veldig lett å bli lurt på en avtale som dette, ettersom det alltid vil være ord mot ord etterpå, om hvor mange folk som var der. Hvor mange billetter som ble solgt og hvor mange som slapp inn gratis, kan også bli et emne for debatt. Ikke ta slike jobber! Prøv heller å få arrangøren til å tenke fornuft. Vil han risikere å jage bort kundene med et dårligere band? På grunn av høy konkurranse er det vanskelig å vinne en slik diskusjon, men når det kommer til stykket er det ditt rykte som du bør være redd for, ikke hans.<br><br><b>Vær konsekvent</b><br>Ikke si ja til dårlig betalte spillejobber. Det er bedre å være kjent for å være et godt band enn et billig band. Du vil også bare gjøre de seriøse arrangørene forbanna dersom du ber om ti tusen for en spillejobb mens du har spilt for fem tusen kroner på en tilsvarende plass i samme by noen uker før (med mindre dere har blitt kjendiser over natten). Ryktet ditt har mye å tjene på at du er konsekvent i så måte. Spill heller for arrangører som ønsker bandet ditt fordi de digger musikken og liker dere, og ikke bare trenger et trekkplaster fordi ingen gidder å komme til baren deres uten at noen underholder dem.<br><br><b>Stalltips:</b><br>Ikke vær den artisten som kommer med lua i hånden og nærmest trygler om en spillejobb, og ikke sitt på rævva og vent på at noen skal ringe deg for å tilby en gig. Vær proaktiv! Her er noen tips som vil gjøre arrangører mer vennlig stilt, enten du tar kontakt med dem, eller forventer at de kontakter deg:<br><br>1. Få en låt spilt på radioen – ofte! Vet du ikke hvordan du skal gå frem? Ta kontakt med oss.<br><br>2. Lag og heng opp plakater eller klistremerker (jo større, jo bedre) for den minste ting, enten du annonserer en ny sang, ny hjemmeside, nytt bandmedlem, nytt image, nytt navn, sponsor-avtale, hva som helst. Da vil folk legge merke til deg, både publikum og arrangører.<br><br>3. Vær aktiv på sosiale medier, og forhold deg positiv til andre. Da vil du sakte men sikkert få flere likes og avspillinger. Er du grei, vil folk være grei tilbake. Gjør sport i å være den greieste! Da vil du raskt se effekter av å støtte andre og være grei, selv. En som er veldig flink til dette er <a href="http://www.myrnabraza.no" target="_new">bergensartisten Myrna Braza</a>.<br><br>4. Be om hjelp! Folk flest ønsker å hjelpe. Blås i de andre artistene som er misunnelige på deg. Det er bortkastet tid og krefter å være misunnelige på andre, og det er dårlig reklame å baksnakke. Trenger du en spillejobb? Spør om tips på Facebook! Kanskje du har en fan som kan arrangere en kontorkonsert eller trenger et band til en bursdagsfest. Trenger du å overnatte hos noen mens du spiller utenbys fordi du ikke har råd til hotell? Spør om hjelp på Facebook og Twitter o.l. Trenger du hjelp til å henge opp plakater? Spør folk om de vil henge opp i sitt nabolag i bytte mot konsertbilletter, en t-skjorte og/eller en CD. Gjøres det på riktig måte, trenger ikke det føre til at fans tenker dårligere om deg. Hele poenget med sosiale medier er å sosialisere, bruke toveis kommunikasjon. Da er det helt naturlig å involvere mennesker som følger deg og liker artistsiden din eller er venner med deg. Om du trer støttende til for en annen artist vil det også heve andres syn på deg. Hev deg over all konkurranse-tenkning og by på deg selv. Det er lettere å få verden interessert i det du holder på med, dersom du er en del av en større bevegelse (jmfr. dialekt-rap, bergensbølgen, kristiansandbølgen, <a contents="grungebølgen" data-link-label="" data-link-type="url" href="http://no.wikipedia.org/wiki/Grunge" target="_blank">grungebølgen</a> og <a contents="triphop-bevegelsen" data-link-label="" data-link-type="url" href="http://no.wikipedia.org/wiki/Trip_hop" target="_blank">triphop-bevegelsen</a> på '90-tallet osv.).<br><br>5. Det trenger ikke være dyrt å leie eget lokale. Lei en liten bar og kjør en dobbelkonsert – en på dagtid og en på kveldstid, evt en minifestival med et par kompis-band. Har dere en fast gjeng med publikummere kan denne løsningen faktisk lønne seg. Til neste gang vil kanskje den lokale pub’en leie dere inn i stedet for å leie ut pub’en sin, eller nabobaren leie dere inn for å unngå konkurranse.<br><br>6. Lokk folk på konserten ved å ta en låt eller to på den lokale jam’en innen en uke før dere skal spille. Gjør en improvisert, uannonsert opptreden i gå-gata med bare akkurat nok låter (2-3) samme dag, før konserten. Spør om å få spille mini-konsert på det lokale gymnaset i storefri samme dag som på konserten for å reklamere for konserten. Gå og snakk med den lokale radiostasjonen og tilby å gjøre en akustisk låt på lufta for dem.<br><br>7. Tilby å booke en gig for et band fra en annen by dersom de gjengjelder tjenesten. Ofte er det lettere å få booket en konsert for et annet band fordi man da ikke behøver å ty til selvskryt. Dersom man skryter av andre blir det lettere trodd enn om man skryter av seg selv.<br><br>8. Det er alltid lettere å booke spillejobber hjemme i Norge etter man har vært i utlandet og spilt. Det kan ofte også være lettere å få til spillejobber i utlandet, spesielt dersom man får noen til å ta den første kontakten med arrangøren på vegne av bandet, ettersom arrangøren da gjerne tror dere er mer kjent enn dere faktisk er. Dette var enklere før internet var allemannseie i den velstående delen av verden. Men husk; utenfor Norge er det ingen selvfølge at alle har like god tilgang til internet. Dette kan dere som er relativt ukjente i hjemlandet utnytte til deres fordel. I større land kan det være vanskeligere å få betalte spillejobber enn her hjemme, men desto enklere å få til en split-gig, oppvarmingsjobb eller finne en jam session hvor man kan opptre. Dokumenterer man opptredenen godt (med f.eks video) er det ingen arrangører her hjemme som trenger å vite at det ikke var en fullverdig konsert, men bare to-tre låter på en åpen scene. Når du kommer hjem ber du om å få holde en «homecoming-konsert» på den lokale pub’en og sørg for at de lokale mediene lager en forhåndsomtale, hvilket de helt sikkert vil gjøre. Har du booket en fullverdig utenlandsturné, gir det en glimrende anledning til å holde en kick-off-konsert i hjembyen også.<br><br>9. Vær hyggelige med dem som hjelper deg, og gi noe tilbake! Spesielt arrangører og journalister! Send dem et takkekort (og gjerne blomster dersom du føler det er riktig) når de har gjort noe for deg, da vil de lettere huske deg til en annen gang! Selv om de «bare gjorde jobben sin» er det ingen selvfølge at de booket/omtalte nettopp deg og ditt band.<br><br>10. Tilbyr du sangtimer, studioleie eller andre tjenester som på en eller annen måte har relevans til ditt virke som artist? Blogg om det! Da vil du få flere tilfeldige nettsurfere på kroken og du vil styrke varemerket ditt. I sum vil dette gjøre deg mer attraktiv blant konsertarrangører. Bare pass på at påstander som har rot i vitenskapen er dokumentert, slik at du unngår negative komentarer og mediasøkelys. Pass på å informere relevante medier om bloggen din, spesielt når du har skrevet et blogginnlegg som kan ha stor allmenninteresse på grunn av innholdet. Innhold får allmenninteresse når det dreier seg om et emne som er trendy og populært (f.ek.s Zumba eller The Voice), samfunnskritisk (politisk ladet) eller helsebringende (f.eks. Yoga, sangterapi, sangleker).<br> Sound Promotiontag:sound-promotion.com,2005:Post/8308222013-05-28T14:53:33+02:002013-05-28T14:53:33+02:00Kjøpe-fans - Smart eller dumt?Jeg ser flere og flere artister der ute som kjøper seg YouTube-views, Facebook-likes, Twitterfølgere og Instagram-klikk. Jeg snakker ikke om målrettet annonsering, men derimot falske fans. Artisten forsvarer det med at «alle gjør jo det», og det var ikke lenge siden det var en nyhetssak som kunne røpe at selv de største verdensstjernene kjøpte seg YouTube-seere for å fremstå som den absolutt mest populære.<br>
Vel, kjøpe-fans vil få opp ratingen og kanskje sørge for at flere blir nysgjerrige på deg som artist, eller i det minste materialet ditt. Men skal du lure pressen til å tro at tallene ikke er manipulerte gjør du lurt i å ikke overdrive, gå for raskt frem, og ikke fokusere på kun et sosialt medium.<br><br>
Kjøper du som norsk artist fem hundre tusen views til din nye musikkvideo, vil nok flere enn bare journalister reagere på det høye tallet. Selv Bjørn Eidsvåg, en av våre mestselgende artister her i landet, har ikke så mange visninger på sine videoer. Dersom du lanserer en video og har tredve tusen visninger over natta, er det også avslørende, med mindre du har en halvnaken og internasjonalt kjent glamourmodell med i videoen. Legg til flere gradvis, og i sammenheng med opptredener, turneer, intervjuer og store presseoppslag, slik at det virker som et naturlig resultat av medieoppmerksomheten din i blader, på TV, på radio og i avisen. <br><br>
Om du ønsker å imponere med dine YouTube-visninger gjør du lurt i å sørge for at antallet likes, kommentarer og abonnenter harmonerer med antallet views. Likeså vil det se mistenkelig ut om du har hundre tusen visninger på YouTube, og bare 500 likes på Facebook og 100 Twitterfølgere.<br>
Troverdighet er nøkkelen her. Skal du først jukse med tall, må du gjøre det skikkelig, og sørge for at tallene harmonerer med alle sosiale medier hvor du er representert. Har du glemt en eller to, er det fort avslørende. Likeens må tallene ikke være mistenkelig høye, sammenlignet med redaksjonelle artikler på nett.<br><br>
Husk derfor å ta med;<br>
• På Facebook; likes, kommentarer og delinger<br>
• På YouTube; tommel opp/ned, kommentarer og abonnenter<br>
• Twitter-følgere<br>
• Eventuelle LinkedIn-connections<br>
• Soundcloud-følgere og lyttinger<br>
• Tilsvarende tall på Instagram og Pinterest, dersom du er der<br>
• Eventuelle andre sosiale medier<br>Sound Promotiontag:sound-promotion.com,2005:Post/6481282013-05-01T11:52:21+02:002013-05-01T11:52:21+02:0010 investeringer som skiller de proffe fra de superproffe01. Annonser (ikke enkle rubrikkannonser, men annonser som vekker oppsikt)<br>
02. Backdrop (scene-banner)<br>
03. Turnébuss<br>
04. Manager<br>
05. Promotør<br>
06. Distributør<br>
07. Assistent til å selge konsertbilletter, bandeffekter o.l.<br>
08. App<br>
09. Visittkort<br>
10. Varemerkebeskyttelse av bandnavn og domener<br><br>
Trenger ditt band hjelp til annonsering og promotering? Ta kontakt med oss!<br>Sound Promotiontag:sound-promotion.com,2005:Post/6380952013-04-30T07:29:52+02:002013-04-30T07:29:52+02:0010 investeringer som skiller proffer fra amatører01. Utstyr av god kvalitet, som virker som det skal hele tiden (ikke nødvendigvis dyrt utstyr)<br>
02. En hjemmeside som oppdateres jevnlig<br>
03. En korrekturleser som kvalitetssikrer sangtekster, presseskriv og biografier<br>
04. Ekstra gitarstrenger, kabler, plektre, trommeskinn, trommestikker og annen forbruksvare man behøver på konsert og i studio<br>
05. Pressebilder tatt av en proff fotograf<br>
06. Egne plakater til å annonsere konserter og kommende utgivelser med<br>
07. Harde kasser til instrumenter og forsterkere for lengre turer med fly/ buss/ tog/ bil<br>
08. Bandeffekter (merchandise på engelsk) – til markedsføring og salg<br>
09. En god demo<br>
10. En utenforstående produsent på utgivelseneSound Promotiontag:sound-promotion.com,2005:Post/5116982013-04-11T17:55:00+02:002013-04-11T17:55:00+02:00Hvordan lage Facebook-reklame som funker<span style="color: rgb(153, 153, 153);">[Oppdatert 20.08.2013] </span><br><br>
«Targeted advertising», eller personlig tilpasset reklame om du vil, er reklame som Facebook formidler til deg fordi du passer inn i en profil som annonsøren har i målgruppen for en et produkt eller en tjeneste. Facebook viser annonsen til dem som interesserer seg for tilsvarende produkter/tjenester.<br><br><b>Må pirre nysgjerrigheten</b><br>
Dersom du er musikkinteressert og liker ulike artisters profiler på Facebook, eller sjangre, har du sikkert opplevd å se annonser for billetter og utgivelser for dine favorittartister i «margen» på Facebook-profilen din. Det som gjør at vi klikker på dem er at de tilbyr noe vi ønsker. Nå snakker jeg kun for meg selv, og jeg kan ikke vise til noen konkrete undersøkelser på emnet, men dette er elementær markedsføringslære (og kalles "Call to Action"). Jeg klikker ikke villig vekk på annonser bare fordi de annonserer for mine yndlingsband. De må vekke oppmerksomheten min utover å bare representere en artist jeg liker.<br><br><b>Rene befalinger funker ikke</b><br>
Stadig vekk ser jeg annonser for artister og band jeg ikke kjenner til, eller bare kjenner vagt. Reklameteksten er ofte fryktelig fantasiløse. «Darian Johnsen & The Happy Shakers ute med nytt album. Kjøp den nå», er en oppfordring som ikke funker på meg. (Navnet er oppdiktet).<br>
En ren oppfordring vil bare funke på dine kjernetilhengere, ikke folk som ikke har hørt om deg. Om jeg skal klikke på en annonse for et band som er ukjent for meg, må reklameteksten pirre nysgjerrigheten bedre. Jeg vet jo ingenting om dette bandet, og vasser i annen reklame jeg heller kunne klikket på om jeg kjedet meg.<br><br><b>Gi en grunn til å klikke</b><br>
Om det derimot stod «Årets bluesalbum i følge Blues News» eller «Morten Abels favorittband» eller «Varmer opp for Foo Fighters i juni», ville jeg mest sannsylig klikket.<br>
Annonsøren må gi meg en grunn til å klikke, og annonsen må tilby noe informasjon om produktet som gjør at jeg enkelt kan stille meg enten positiv eller negativ til produktet. Om man ønsker en respons må man sørge for at mottaker tar stilling til det du presenterer, som gjør at handlinger iverksettes. Likegyldighet genererer ingen handling, og vekker du bare likegyldighet blant mottakerne, har du bare kastet bort penger.<br>
Kommandoer som «Kjøp den nå!» funker dårlig dersom annonsøren ikke forteller meg hvorfor. Er ikke albumet til salgs neste måned også, da?<br><br><b>Skap et behov</b><br>
Dersom det derimot stod «Meget begrenset opplag. Bindende bestilling», ville det utfordret meg tilstrekkelig til å se nærmere på hva oppstyret handlet om, ved å klikke på linken. Men da hadde jeg måttet vite litt om artisten på forhånd. Da kan man for eksempel åpne med «Terningkast 6 i Musikkpraksis til skagruppe» og følge opp med «Debutalbum nesten utsolgt».<br>
På den måten skaper du et behov. Ved å vise til knapphet i tilgangen på varen, gjør du mottaker redd for å gå glipp av noe. Dersom varen er noe mottaker i utgangspunktet er avventende til, dytter du forbrukeren i retning av å respondere positivt (nemlig ved å handle) av frykt på å gå glipp av noe han/hun kanskje vil angre på å ikke ha skaffet seg.<br><br><b>Skaff deg noe å skrive om</b><br>
Om ditt band ikke har like oppsiktsvekkende saker å vise til som i mine annonseeksempler, er det på tide å gjøre noe med det. Kontakt oss i dag, slik at vi kan hjelpe dere med å få flere fans. Ekte fans!<br><br><b>Liste over triks:</b><br>
1. Beskriv varen effektivt – slik at forbruker enkelt kan ta stilling<br>
2. Fremhev det spektakulære ved varen<br>
3. Skap et behov – Vis til popularitet eller status tilknyttet varen<br>
4. Fremtving en respons ved å vise til begrenset tilgang (tidsbegrenset tilbud/ begrenset opplag)<br>Sound Promotiontag:sound-promotion.com,2005:Post/5034362013-04-10T17:27:41+02:002013-04-10T17:27:41+02:00Hvordan beskytte seg mot plagiatMange artister har spurt meg om hvordan man best kan unngå at andre plagierer sanger man har laget, og om det holder å melde sangene til TONO.<br><br><br>
TONO blander seg ikke inn i tvister som omhandler plagiat, men hvis sangen din er registrert hos TONO før du eventuelt får nyss om et plagiat står jo du sterkt i en eventuell sak mot den som har plagiert musikken din.<br>
Åndsverkloven beskytter opphavsmannen om du kan bevise at du skrev sangen først.<br>
Det er ikke lett å gjøre.<br>
Men det beste du kan gjøre er å lage et opptak av sangen i sin helhet - ferdig arangert, og sende den via Posten til en myndighetsperson som kan ta vare på den for deg, aller helst en jurist/advokat som kan tale din sak når og hvis det skulle bli spørsmål om plagiat.<br>
Hvis du har en onkel som er politimann eller en nabo som jobber for ordføreren eller noe slikt, er de også veldig greie å spørre.<br>
Da vil datoen på poststempelet være bevis for at sangen ble komponert før dette tidspunkt og myndighetspersonen som har mottatt den vil kunne verifisere at den ikke er blitt åpnet eller tuklet med.<br><br>
Man kan også sende opptaket til seg selv og legge konvolutten i en bankboks med det samme man mottar den. Eller i en safe.<br>
Men da har man ikke noen personer til å backe deg opp hvis det skulle bli ord mot ord i en eventuell rettsak/ tvistesak, andre enn de vitnene (familie og venner) man har som kan sverge på at du skrev sangen i løpet av det og det tidspunktet.<br><br>
Du tenker kanskje nå: <i>Men jeg har jo ikke råd til å gå til sak mot noen hvis det bare er opp til meg å hindre noen i å stjele musikken min og tekstene mine!<br></i>Mange musikkfaglige organisasjoner bistår deg gjerne gratis, eller nesten gratis, i slike tilfeller! Meld deg inn i GramArt, Gramo, MFO el.l.<br>
For flere spørsmål omkring temaet, sjekk ut nettsidene til <a href="http://www.clara.no" target="_new">Informasjonssentralen for opphavsrett og klarering</a>.<br><br>
På den annen side: Å bli utsatt for plagiat er kanskje det beste som kan skje deg som ukjent artist. Om noen andre får stor suksess med din sang før deg, kan dette være et springbrett for din egen karriere ettersom du kan skryte overfor alle at det er DU som egentlig har laget den!<br>
Bare tenk på all den gratis omtalen du kan få i media! Kun for å ha laget en sang!<br>Sound Promotiontag:sound-promotion.com,2005:Post/4960352013-04-09T20:20:00+02:002013-04-09T20:20:00+02:00Fremstår du som amatør i e-postadressen din?Er du en artist eller selvstendig næringsdrivende innen kulturfeltet er det ikke sikkert du har en egen hjemmeside. Mange artister har besluttet at de klarer seg fint med en Facebook-side, en OneSheet-side, en YouTube-konto og/eller en Reverbnation-profil etc., og med å koble disse sammen, eller implementere de rette tilleggsapplikasjoner, kan både førstnevnte og sistnevnte fungere helt ypperlig som en fullverdig hjemmeside. Om du er artist og kun satser på et norsk publikum, benytter du gjerne NRK Urørt som prioritert kanal for å legge ut info fortløpende.<br><br><b>Profesjonell</b><br>
Ønsker du derimot å fremstå som hel-profesjonell, er det anbefalt å ha en hjemmeside hvor du samler all relevant informasjon og supplerer med tilleggsinformasjon det normalt ikke er plass til på de overnevnte plattformene. Da fungerer hjemmesiden som en base for som er offentlig, pluss pressesider som kanskje bare er tilgjengelig for journalister.<br><br><b>Begrensninger</b><br>
En av ulempene med å kun ha en Facebook-side for eksempel, er at den ikke inviterer til å publisere all den kontaktinformasjonen (som egen e-postadresse) i egnede seksjoner, som man burde hatt tilgjengelig på ens egen hjemmeside. Der finnes heller ingen mulighet til å endre på skriftstørrelsen eller annen layout på den.<br><br><b>Ditt preg</b><br>
Din personlige hjemmeside har ikke bare en praktisk funksjon, men er også identitetsskapende på den måten at den sier litt (kanskje mye) mer om deg enn en streit Reverbnation-side. Enten du har designet hjemmesiden din selv, eller du har fått proffe designere til å lage den for deg, har du sannsynligvis brukt mye tid på å tenke ut hvordan den skal se ut, og satt ditt preg på den.<br><br><b>Fremstå som kreativ</b><br>
Om du ikke har valgt (eller kunnet bruke artistnavnet) i adressen, vil adressen definitivt si noe om deg, ettersom man må ta kreativiteten i bruk for å finne frem til en adresse om førstevalget ikke var ledig.<br>
Om du har en slik hjemmeside, hvor du eier domenet, vil du også kunne lage e-postadresser med domenet ditt i adressen. Jeg har for eksempel navnet mitt og soundtown.no med et alfakrøll mellom som e-postadresse. For å gjøre det oversiktlig har jeg et punktum mellom fornavn og etternavn. (For å unngå at adressen skal bli snappet opp av roboter som skanner internet etter e-postadresser publisert på åpne sider som dette, velger jeg å ikke oppgi den fullstendige, faktiske adressen her).<br><br><b>Åpenhet og dedikasjon</b><br>
Hvis du har ditt eget domene i e-postadressen din signaliserer det at du er en dedikert profesjonell. Hvorfor? Fordi du har investert et minimum av tid og penger på at virksomheten din skal være synlig på nett, også for dem som ikke er så kyndig og vel bevandret i sosiale medier og på Google. Det er få amatører som synes det er bryet verdt å ha en hjemmeside. Om domenet i tillegg enkelt forteller hvilket band eller firma du representerer, fremstår du så profesjonell som det er mulig. Dersom du videre har inkludert både fornavnet og etternavnet ditt i mailadressen signaliserer du åpenhet om hvem du er. Det er tillitsvekkende å fremstå med fullt navn. Du er ikke bare en anonym person som kan være løst tilknyttet bandet/ virksomheten.<br><br><b>Ikke skap misforståelser</b><br>
Om du ikke har et eget domene, kan du likevel lage deg en e-postadresse kun for musikktiltakene dine. Om du både er artist og kulturarbeider, vil vi anbefale å ha én adresse for hver av de virksomhetene for ikke å blande rollene og skape misforståelser, og for å holde en viss orden i mailen din.<br>
Ved valg av e-postadresse i slike tilfeller, er det nærliggende - og helt OK, å skaffe en gratis-adresse.<br>
Du har kanskje en Hotmail-adresse eller Online-adresse fra gammelt av. Jeg, og veldig mange andre (kanskje du også) valgte Hotmail som første e-postvert. I mitt tilfelle var det fordi det ikke eksisterte så mange alternativer. I dag bruker jeg den kun dersom jeg må oppgi en mailadresse når jeg skal bestille noe på nettet, og har byttet primæradresse for mange år siden.<br><br><b>Gammeldags eller oppdatert?</b><br>
Ulempen med å bruke en adresse du har fått av Hotmail, Yahoo, eller en adresse som slutter med .c2i.net er at du vil fremstå som gammeldags. Dersom du bruker en slik adresse som din primæradresse er du antakelig ikke så flink til å følge med i utviklingen. Kanskje du ikke en gang bruker e-post så mye? I alle fall er det en slik oppfatning du vil skape med en slik adresse.<br>
Bruker du derimot en gmail-adresse eller mac-adresse, indikerer det at du er oppdatert på teknologien.<br><br><b>Vulgaritet er hemmende, humor kan være avvæpnende</b><br>
Hva du har plassert foran alfakrøllet er vel så viktig. Dersom du har en e-postadresse som hører mer hjemme på et russekort enn på en nettside til et legitimt firma, vil du aldri bli tatt seriøst. Å bruke humor er greit, men da må også musikken din/ virksomheten din dreie seg om humor. Da kan du gjerne ha en adresse som superhelt-larseirik@gmail.com eller crazydrummer.Carl.Meister@mac.no. <br>
Om du nærmer deg den vulgære enden av moro-skalaen vil du bare ødelegge for deg selv i potensielle forretningssammenhenger. Har du derfor en adresse som for eksempel bitchslapper@hotmail.com eller pimpdeluxe@yahoo.no må du bytte adresse før du kan regne med noen seriøse henvendelser.Sound Promotiontag:sound-promotion.com,2005:Post/4886762013-04-08T19:05:15+02:002013-04-08T19:05:15+02:00Album, EP, eller singel? Lyttemønsteret har endret seg kraftig siden mp3-formatet og streaming ble oppfunnet. Dette har skapt utfordringer for platebransjen, noe selvstendige plateartister merker godt.<br><br><b>En revolusjon for forbrukeren</b><br>
Før i tiden var det et litt større tiltak å ta med seg musikken ut av huset fordi det innebar at man måtte bære rundt på en discman, som var ubehagelig klumpete å ha hengende i beltet. Den gikk på batteri og var nærmest håpløs å bruke mens man var aktiv med for eksempel jogging, av årsaker du sikkert kan tenke deg. Det var derfor ikke naturlig å ta den med ut i alle typer sammenhenger. Om du hadde litt penger til overs kunne du investere i en bærbar minidiscspiller. Den var lettere og tok mindre plass, og var ikke like sårbar som cd-spilleren. Men man måtte da ha tid til overs, for å overføre favorittmusikken over på MD-plater, for det var ikke alt av musikk som ble utgitt på MD.<br>
Alt var ikke bedre før, og for forbrukeren har det skjedd en liten revolusjon som platebransjen bare er nødt til å forholde seg til.<br><br><b>Krevde tid</b><br>
Nå som veldig mange bor i mindre leiligheter og derfor har mindre plass og kanskje ikke økonomi til et fett anlegg i stuen, og mange lytter til musikk på mobiltelefonen, har musikk endret karakter som forbruksvare. I vinylplatens og cd-platens storhetstid var det noe man brukte mye tid på å velge ut og lytte til i spesielle situasjoner i hjemmet (foruten radioen i bilen), hvor man gjerne lyttet til et helt album fra første til siste låt og med en større andakt enn man gjør i dag. Nå er det blitt en bruk-og-kast-vare. Færre samler plater. Det er kanskje lettere å finne frem til nye favorittartister ettersom alt ligger tilgjengelig et par tastetrykk unna, men det er også lettere å velge bort låter man umiddelbart ikke liker, fordi utvelgelsen og lyttingen krever mindre tålmodighet enn før. Musikk, inndelt i kategorier, var ikke like tilgjengelig som det er nå.<br><br><b>Ulemper og fordeler med singler</b><br>
Dette er hovedårsaken til at mange velger å gi ut enkeltlåter (eller singler som det het den gang de ble utgitt på plate) i stedet for EP’er og album.<br>
Enkeltlåter krever ikke den store investeringen å få gitt ut som en større samling låter, den trenger ikke trykkes på plast eller vinyl, og er derfor enklere å realisere.<br>
Ulempen med å gi ut enkelt låter kontra EP/ album er at det er vanskeligere å få redaksjonell omtale rundt en utgivelse med kun én låt. Det er få medier (især innen dagspressen) som anmelder singelutgivelser, og det er også lite materiale å basere en reportasje på. De som klarer å få redaksjonell omtale rundt en singelrelease er om låten blir en hit, eller har et innhold som skaper kontrovers (f.eks bannlyst på NRK). Normalt er det nakenhet som skaper kontrovers, men nakenhet er stigmatiserende og kan ødelegge for visse artister som søker et mer «seriøst» image. Stig van Eijk ga nylig ut en singel som han hadde laget en musikkvideo til. Musikkvideoen handler om en mørkhudet, ung mann som blir utsatt for blind vold, antakelig rasistisk motivert. Videoen ble mottatt negativt med den forklaringen at den beskriver nordmenn generelt som rasistiske og voldelige, (en oppfatning vi i Sound Town ikke deler). Denne kontroversen var sikkert ikke tilsiktet fra verken artistens side eller personene bak selve musikkvideoen.<br><br><b>EP’en tilbake</b><br>
EP’en (extended play) var et format som ble innført av britiske punkband. Formatet tillot å gi ut en samling låter uten å lage et helt album. Det var mer økonomisk enn et album fordi man ikke trengte å tilbringe like mye tid i studio, og det var mer økonomisk enn en singel fordi man ikke betalte noe særlig mindre for trykking av selve platen, med bare én låt på.<br>
EP’en har blitt populær igjen mye av de samme årsakene. Fysiske utgivelser selger ikke like mye som før, men er nødvendig dersom man ønsker å få maksimal uttelling i promo-sammenheng. Journalister og radiostasjoner setter fremdeles mer pris på en fysisk utgivelse, enn en link til en lydfil. (Årsakene til dette har vi omtalt i tidligere blogginnlegg, og derfor bruker vi tid på det her). Det er også mange aviser som anmelder EP’er, noe som kanskje er hovedårsaken for mange å gi ut EP’er. Mange fans setter pris på EP-formatet fordi man da får den fysiske opplevelsen med å eie en musikkutigvelse, med det som er inkludert av bilder, sangtekster og informasjon som ikke normalt følger med en digital utgivelse.<br><br><b>Den perfekte mellomløsningen</b><br>
Det å gi ut flere EP’er kontra flere album gjør det også lettere å holde på en tilstedeværelse i media, uten for lange opphold. Er man hyppig i media, selger man mer og får flere oppdrag. Slik er det bare.<br>
Og når kjøpemønsteret og lyttemønsteret handler så mye om enkeltlåter er det mer fornuftig å samle sine mest salgbare låter på en EP enn å gi ut et album 10-12 låter hvor alle kanskje ikke vil skape den samme interessen. EP’en er derfor den perfekte mellomløsningen.<br>
Album for feinschmeckerne<br>
En god grunn til å fremdeles gi ut album er at man får vise mer av hva man står for som artist og låtskriver, eller rett og slett bare vil by sine fans noe spesielt, som over tid kanskje vil bli samleobjekter. <br>
Konseptalbum er et begrep som over tid er blitt litt misbrukt, men som opprinnelig ble brukt om plater som enten hadde et overtydelig budskap – en spesiell agenda eller eksessiv symbolikk, eller som hadde mange gjestemusikere eller noe annet spesielt ved seg.<br>
Apropos samleobjekter har band med en gruppe lojale fans den muligheten at de kan gi ut boks-sett og plater i begrenset opplag, og kreve langt mer for dem enn en enkelt plate normalt går for. Skal man klare å selge album må man med andre ord gjøre det eksklusivt å eie et album.<br>Sound Promotiontag:sound-promotion.com,2005:Post/4573962013-04-02T18:45:00+02:002017-10-10T22:39:12+02:00Hit, eller shit?<span style="color: rgb(153, 153, 153);">[Oppdatert 18.08.2013]</span><b><br><br>
Har du laget en radio- hit?</b><br>
Mange artister som tar kontakt med oss er overbevist om at de har en hit-låt, og spør håpefullt hva vi synes.<br>
Det står aldri på lyden. Ofte holder produksjonen høyt nivå. Men indikasjonene på at de IKKE har en hit-låt kan være mange. Her er de 10 vanligste tegnene på at de har bommet:<br><br>
1. Produksjonen låter ikke moderne nok<br>
2. Introen er for lang<br>
3. Låten er for lang<br>
4. Instrumentalpartiene er for lange eller for mange<br>
5. Teksten gir ikke mening for lytteren/ er ikke universell nok<br>
6. Språket er for dårlig og/ eller gammeldags<br>
7. Det er for mange klisjeer<br>
8. Teksten griper ikke lytteren<br>
9. Fraseringen (dersom det ikke er instrumental) er umoderne<br>
10. Arrangementet er ikke logisk oppbygget<br><br><b>Forklaring</b><br>
Ok, så hva gjør en produksjon moderne?<br>
Lytt til radioen. Ikke de gamle hit’ene fra i fjor eller tyve år siden. Lytt til hva som er på VG-lista. Hva gjør dem moderne? Javisst, kan man bruke synth-lyder og effekter fra 1980-tallet. Retro er hipt og kult, men dersom alt med låten lyder ’80-talls, må du heller forsøke å pushe låten i et annet land hvor platemarkedet er annerledes enn i Norge. Bruk retrolyder med moderasjon. Miks gjerne retro lyder med nyere lyder, og gjerne på ironisk vis, lik en hipster går med hornbriller samtidig som han har på seg et løstsittende skjerf og åletrange bukser som ikke er lengre enn at de viser de tøffe, korte, italienske skinnstøvlettene.<br><br><b>Vær drøyere!</b><br>
Skal man komponere en hit må sound’et være hakket drøyere enn det rådende. Det vil si at man tar det som er mest trendy og hipt med det som eksisterer på radioen i dag, og kultiverer det, vrir og vender på det, til man har en enda litt mer glad-crazy greie på gang. Dersom man lytter mye til radio og analyserer hvordan musikken utvikler seg, vil man til slutt se et slags mønster. Ikke alt er like forutsigbart. Da hadde vi alle laget hits.<br>
Hits er til en viss grad formelbaserte, men man må være i stand til å fange tidsånden, og våge å sette seg i førersetet. Lydene blir sprøere, tekstene blir mer eksplisitte, og instrumentalpartiene blir færre. Dersom man hører en instrumental på radioen i 2013 er det fordi der er et sterkt soloinstrument man kan nynne melodien på, som også er veldig perkussivt og driver låten fremover, samtidig som at låten er dansbar.<br><br><b>Kort intro, lite gitar</b><br>
Videre er låtene på radio i dag nesten uten intro. De går rett på sak og holder det kort og greit. De slutter uten noe om og men. Ingen outro uten vokal. Og har du lagt merke til at det nesten ikke er gitar i popmusikk på norsk radio i dag? I 2011 og 2012 var det nærmest ingenting. Nå begynner det å løse seg litt opp, men fremdeles er gitaren langt bak i lydbildet, og gitarsoloen er tilnærmet fy-fy fremdeles. Se bort ifra rene rockeband som John Olav Nilsen & Gjengen, Honningbarna og Biffy Clyro. Jeg snakker her om popmusikk som dominerer de kommersielle radiostasjonene non stop.<br>
Ønsker du å holde lydbildet ditt tidløst er det et godt tips å begrense romklangen i instrumentene så langt det lar seg gjøre. Mye og spesiell klang setter raskt en datostempling på musikken. Hold det tørt, streit og tidløst!<br><br>
Klarer du ikke holder låten på under fire minutter vil du slite med å få spilt den på radio. Slik er det bare. Radiostasjonene trenger å sende reklame og kanskje nyheter og litt drittprat mellom låtene for å gjøre annonsører og eiere med visse føringer happy. Da er det ikke sikkert det passer med et syv minutters langt epos. Eller fem minutters, for den del.<br>
Og nå spør du kanskje; <i>«Hva med Bohemian Rhapsody og Stairway to Heaven?»</i>.<br>
Vel, dette er låter som er førti år gamle, laget av legendariske band som har lov til å bryte grenser. Dessuten; når var det du hørte disse låtene på NRJ sist?<br><br><b>Gjør deg forstått</b><br>
Dersom du har en sangtekst som ikke er forståelig for andre enn deg selv, vil det være vanskelig for lytteren å bli glad i låten. Hits handler like mye om et budskap som folk kan relatere seg til, som om det er en fin melodi man kan nynne til i bilen på vei til jobb. Slik er vi mennesker bare programmert. Regler er til for å brytes og Robbie Williams og REM er eksempler på artister og band som hadde kryptiske tekster i sine hits. Men, vet du hva? De hadde aldri noen nr.1-hits i Norge. Heller ikke i sine respektive hjemland. Det disse manglet i tekstene tok de igjen i karisma.<br><br><b>Funker det i en dialog?</b><br>
Skal du lage musikk som kidza forstår og digger, må du ikke ordlegge deg som en gammel dame eller synge om ting ungdommer flest ikke er opptatt av. Men skal du bruke slang og synge om rølpefester, må du gjøre det både med innlevelse og troverdighet.<br>
Du kan gjerne synge om biler, men ikke som endimensjonale ting. Bruk bilen som metafor for noe annet. Skriv om universelle temaer som kjærlighet, sex, svik, sjalusi, festing, hjertesorg, forelskelser og ting som gjør deg glad, lykkelig, sterk, selvsikker, etc.<br>
Tenk at teksten skulle kunne funket i en samtale med en venn eller kjæreste, evt uvenn/ eks-kjæreste. Det er klart, man må gjøre visse grep for at setningene skal passe inn i en melodi, men hits (litt avhengig av sjangeren) har vanligvis en konverserende tekst. Dersom der er ord som verken du eller dine søsken ville brukt, har du kanskje ikke valgt en sjanger som er riktig for deg, eller du har et språk som ikke er forenelig med det som er i hitlåter.<br><br><b>Hvilke klisjeer er OK?</b><br>
Klisjeer er greit. De brukes hele tiden i all slags musikk. Klisjeer er som en gammel sofa. De gir en trygg hjemmefølelse, men må friskes opp med et nytt trekk av og til for å virke innbydende. Klisjeer er som en gammel lampe. De lyser opp i mørket av ukjente fraser og kryptiske meldinger, men trenger en ny skjerm av og til for at man ikke skal blir lei, og for at den fremdeles skal passe inn med det øvrige inventaret som er blitt oppdatert og oppgradert med årene. <br>
Klisjeer var originale ideer en gang som var så gode at de ble repetert til det uendelige. Men klisjeene røper også noe om alderen din og hva du liker. Bruker du for mange gamle klisjeer i sangen din, vil den ikke appellere til et stort nok publikum eller ungt nok publikum. Da blir du like innbydende som en innrøykt, gammel sofa. <br><br><b>Bruk klisjeer smart</b><br>
Man kan bruke klisjeer smart, med en ironisk vri, på en ny måte, satirisk måte, eller bare som de er. Vi kopierer hverandre hele tiden når vi lager musikk. Men du må tilføre musikken noe nytt og holde det konverserende. «You are the sunshine of my life» er ikke noe du ville sagt til kjæresten din over en romantisk middag i 2013, er det vel? Og da er vi tilbake på punkt nummer én.<br>
Hold det litt moderne. Utdaterte tekster (les: utslitte klisjeer) er like fy-fy som et utdatert lydbilde.<br>
Det er fremdeles den gode historien som dominerer. Dagens poptekster har mange mer eller mindre lineære historier, men i de senere år også rene <i>«statements»</i> som sier «jeg/vi er best, kulest, hippest, tøffest, finest, rikest, mest populær, sexy, fresh, etc». Disse tekstene finner du typisk i elektronisk dance-popmusikk med høyt tempo og høy partyfaktor.<br><br><b>Frasering</b><br>
Mange glemmer at måten du synger/ rapper på (fraseringen) setter en datostempling på låten. Fraseringene i dagens pop- og rockmusikk er merkbart annerledes enn for bare ti år siden. Dette forandrer seg hele tiden, og innebærer en stadig økende bruk av stopp og synkoper i hook'ene.<br><br><b>Arrangementet<br></b>Noe av det som gjør en hit er at arrangementet til en viss grad er forutsigbart. Man må ha en oppbygging (f.eks vers med en innledende historie og evt et pre-chorus) og en belønning (f.eks. et superfengende refreng). Blir en av delene for lang, omstendelig og kjedelig, har du ikke lenger en hit. Har du for lange pauser i sangen, risikerer du at lysteren mister interessen eller oppmmerksomheten, og skifter radiokanal/ låt).<br>
La du merke til at jeg ikke nevnte noen intro i dette avsnittet? Det er fordi intropartier er ut. Noen ganger må man ha en intro, men de er aldri lengre enn nødvendig. Skjær til beinet! Da vil du få flere interessert.<br><br><b>Inviter lytteren inn</b><br>
Skal du skrive en tekst som griper lytteren, må det være noe oppriktig og gjerne personlig bak teksten. Du må ikke blande fortid, nåtid og fremtid, og du må vite hvem du synger til. Er det «du», «dem» eller «han/henne»? Ikke forvirr lytteren unødvendig ved å blande hovedpersonene. Vit hva du synger om, hvem du synger til, og gjerne også hvorfor.<br>Sound Promotiontag:sound-promotion.com,2005:Post/3889672013-03-20T18:35:00+01:002013-03-20T18:35:00+01:00Hva gjør en plateprodusent, og hvordan finne en til din produksjon?<p>Når man spiller inn sin første plate på eget initiativ er det veldig vanlig å gjøre dette uten annen hjelp enn kanskje en tekniker eller to, og kanskje en sangpedagog som er innom for å komme med tips underveis. Teknikeren og bandlederen faller gjerne naturlig inn i rollen som produsent, uten noen klare oppfatninger av hva deres rolle går ut på. Sørgelig mange band tar seg ikke tid til å ordentlig diskutere på forhånd detaljene rundt det man skal gjøre i studio. Det kan være så banale ting som tempo på låtene, hvem som skal kore, hvor mange gitarspor man skal spille inn, om man skal inkludere instrumenter som man ikke normalt bruker live, eller om man skal ha gjesteartister med. Ja, til og med hvilke låter som faktisk skal spilles inn er tema som gjerne ikke blir diskutert før bandet har gått i studio. Å da begynne å krangle om saker som burde vært planlagt for lenge siden, er en teknikers verste mareritt.<br><br>
For å unngå slike mareritt, og for å få frem det beste i bandet, velger man seg gjerne ut en produsent til å ta den overordnede regien i i nnspillingsprosessen. En produsent er vanligvis også tekniker, men ikke alltid. En produsent har normalt det overordnede ansvaret for at platen låter helhetlig, og skal være en kreativ bidragsyter som kommer med forslag til hvordan arrangere låtene smartere, og legge opp til en gjennomgående signatur, et uttrykk og en stemning i lyden på innspillingen.<br>
En tekniker og bandleder med lite erfaring vil i utgangspunktet ha nok med å skulle holde orden på bandet, og på logistikken i en innspillingsprosess. Derfor er det alltid lurt å engasjere en produsent når man skal spille inn noe som skal gis ut på markedet.<br><br>
De mest anerkjente og populære produsentene jobber ikke med hvem som helst. De er spesielt kresne og stiller store krav, fordi de kan. De velger sine artister med omhu, og kan skape en artistkarriere utav nesten ingenting, kun med hjelp av sitt eget talent, sin markedsinnsikt og sine kontakter.<br>
Når det er sagt skal ikke det hindre deg/dere i å ta kontakt med den produsenten du/dere ønsker, for å be om samarbeid. Det kan like godt hende han/hun sier ja.<br>
Grunnet finanskrisen i USA er det mange stjerneprodusenter som sliter med å skaffe nok oppdrag, og har måttet finne seg i å være mindre kresne og ta seg mindre betalt for sine tjenester. Derfor kan man også spare penger ved å både spille inn i utlandet, og benytte utenlandske teknikere og produsenter.<br><br><b>Hvordan velge produsent<br></b>Lytt til dine favorittplater og sjekk hvem som produserte dem. Send dem en høflig mail og be om et møte. Det er viktig at du og alle musikerne dine er på bølgelengde med produsenten. Dere skal kanskje tross alt jobbe ti-timers dager sammen i kanskje flere uker og måneder. Det er også greit å sjekke om at produsenten kan tilføre bandet eller musikken noe dere sliter med å skape på egenhånd. Da vet man at man er i stand til å skape magi sammen.<br>
Har bandet platekontrakt er det som regel plateselskapet som betaler for produsenten. Om bandet spiller inn for eget budsjett og på eget initiativ, må bandet selv betale.<br>
Det er ikke uvanlig å betale et forskudd, men dersom produsenten har stor tro på at bandet og platen vil gjøre suksess, er det ikke uvanlig at produsenten ikke krever forhåndsbetaling, men kun prosenter av salget.<br>
Dersom produsenten har mottatt forskudd, er det 4-5% provisjon som er bransjestandard, i alle fall i Europa og USA.<br><br><b>Huskeregler<br></b>Forøvrig kan det være fint å passe på følgende:</p>
<ul>
<li>Det er din musikk, og du som skal ha siste ordet. Ikke la produsenten kjøre over deg i alle avgjørelser</li>
<li>Skriv en kontrakt med produsenten på forhånd, hvor alt er så detaljert beskrevet som mulig, hvilke rettigheter og plikter dere begge har</li>
<li>Selv om du kommer over en stjerneprodusent som har vunnet mange priser, er det ikke sikkert han/ hun er rett person for ditt prosjekt</li>
<li>Gi både deg selv og produsenten tidsfrister. Det skjerper fokuset og prosjektet drar ikke så lett ut i tid</li>
<li>Sjekk gjerne med andre band hvordan det var å jobbe med produsenten du har i tankene for ditt prosjekt</li>
<li>Ikke gi produsenten rettigheter til låtene dine, uten at vedkommende faktisk har vært med på å lage dem</li>
<li>Om man ikke har en fyldig katalog å vise til når man kontakter en produsent er ikke det nødvendigvis noe en produsent forventer</li>
<li>Vær klar over at produsenten har arbeidsvaner som kanskje kan komme i konflikt med dine</li>
<li>Husk at en presset studiosetting alltid er annerledes enn settingen rundt en samtale på en kafé. Vær forberedt på det verste</li>
<li>Husk at en produsentrolle er en viktig rolle. Produsenten skal løfte frem sider ved deg og bandet ditt som du ikke visste fantes. Denne rollen er for viktig til å skusle vekk ved å gi den til en nyutdannet kamerat, bare for å være grei. Man må være forberedt på å tre ut av komfortsonen når man skal spille inn plate</li>
<li>Husk at en renommert produsent koster penger, men kan være verd alle pengene på grunn av PR-verdien det gir å samarbeide med ham/ henne</li>
</ul>Sound Promotiontag:sound-promotion.com,2005:Post/3822132013-03-18T20:25:00+01:002013-03-18T20:25:00+01:00Hva gjør en manager, og trenger jeg en?[Tidligere publisert på en annen nettside av samme forfatter]<br><br>
Lurer du på om du trenger en manager?<br>
De fleste artister har ikke greie på økonomi. Det er derfor de driver med musikk. Hadde artister hatt hode for tall og økonomisk sans hadde de fleste av dem valgt et mer økonomisk forsvarlig levesett.<br>
Dette er bare en av oppgavene til en manager; a sørge for at du som artist tjener penger.<br>
En managers arbeidsoppgaver kan variere, avhengig av nivå, land og artist. I hovedtrekk går oppgavene ut på:<br><br>
1. Sørge for at du tjener mer penger (Hvis du taper penger på din manager har du valgt feil manager) <br>
2. Skaffe deg pressedekning og prøve å sørge for at pressen ikke skriver noe om deg som du ikke ønsker de skal skrive (Der finnes mange dårlige journalister der ute, ikke bare kyniske) <br>
3. Hjelpe deg å bygge en merkevare og et image omkring deg og din virksomhet <br>
4. Sørge for alle dine kontrakter med sponsorer, arrangører, musikere, plateselskap m.m <br>
5. Sørge for en god platekontrakt om du ønsker en (se punkt 1) <br>
6. Skaffe gode backing-musikere hvis det ikke er overlatt til noen andre, f.eks plateselskapet <br>
7. Markedsføre deg som artist (Som regel er det noen andre som promoterer platene og konsertene) <br>
8. Gjøre avtaler på dine vegne (med fotografer, journalister, stylister, selskaper, designere osv.) <br>
9. Avtale showcase-konserter og platesigneringer på vegne av deg (Booking av mer tradisjonelle konserter er det som regel andre som tar seg av) <br>
10. Være din personlige rådgiver <br>
11. Søke økonomisk støtte og sponsorer (se punkt 1 og 4) <br>
12. Vite hvilke mediefolk som er på din side<br>
13. Være din kontaktperson/ hjelpe deg å verne om ditt privatliv (om du skulle bli så kjent) <br>
14. Vite hvor ditt marked ligger <br>
15. Ha oversikt over hvilke konkurrenter du har <br>
16. Ha oversikt over dine samarbeidspartnere <br>
17. Å sørge for at du har et sted å øve <br><br><b>For en turnemanager (kan være samme manageren) inngår som regel følgende arbeidsoppgaver:</b><br>
1. hjelpe deg å holde orden på utstyret ditt og musikerne dine <br>
2. holde orden på roadies, sjåfører og tekniske fasiliteter som transport og scene <br>
3. sørge for at spilleplan og reiseplan til enhver tid overholdes og justeres om nødvendig <br>
4. sørge for at alle avtaler blir holdt, spesielt med arrangørene <br><br><b>Særnorskt</b><br>
Det er ganske vanlig i Norge, og Skandinavia ellers, at en manager blant de små og mellomstore aktørene også står for booking av spillejobber. Likeså er det vanlig at plateprodusentene også står for miksingen.<br>
Dette er ikke nødvendig, og er veldig uvanlig ellers i verden. Ulempen med at en manager eller produsent fyller flere sko/ hatter er at manageren (eller produsenten) lett kan glemme deg oppi hele prosessen, og begynne å tenke mer på seg selv og sin egen kortsiktige gevinst.<br><br><b>Betaling<br></b>En manager tar som regel mellom 15 og 20% honorar av alt du tjener som artist og musiker.<br>
Prosentsatsen avhenger av hva dere avtaler, hvilke arbeidsoppgaver manager skal ha og av hvilke inntekter dere skal regne,<br>
En profilert manager tar nok ikke mindre enn 20% av alt du tjener (TONO-vederlag og royalties er gjerne ikke medregnet), men så mye som 25% er veldig uvanlig og bør unngås (spesielt med tanke på at bookingbyrået gjerne tar 20% av alle konsertinntektene dine).<br>
Et ferskt band, dog, som må promoteres veldig mye og som har liten inntekt skal være kjempeglad om noen gidder å være manager for så lite som 15%.<br>
Selv om enhver artist gjerne skulle hatt noen til å hjelpe seg i startfasen med etablering av band, leiekontrakter på øvingslokale, plakater og alt mulig annet en bandleder må tenke på, er det først når du som artist, eller dere som band, tjener penger på virksomheten, at det vil være naturlig å skaffe management. Selv om du ironisk nok gjerne har kommet til et punkt i karrieren hvor du ikke trenger å trygle om spillejobber, så er det manageren sin oppgave at oppdragene fine øker i omfang, viktighet og lønnsomhet, slik at du kan bruke tid på det du liker best - nemlig å lage og fremføre musikk.<br>Sound Promotiontag:sound-promotion.com,2005:Post/3821092013-03-18T20:00:00+01:002013-03-18T20:00:00+01:00Hvorfor gi ut musikk på egen label?[Publisert første gang 17. september 2011] <br><br>
Du har sikkert hørt det før.<br><i>«Kun én av ti som skriver under på platekontrakt får faktisk gitt ut musikken sin».<br>
«Å skrive under på en platekontrakt er som å ta opp et banklån med nitti prosent rente».</i><br><br>
Grunnene til å gi ut musikk selv i stedet for å inngå platekontrakt er mange, og når det med dagens teknologi og priser på studioutstyr er så lett å spille inn plate selv, ser flere og flere artister potensialet med å ikke gi fra sseg rettighetene til egne verk.<br><br>
For, en platekontrakt handler som regel om rettigheter til verkene. Det som i praksis skjer når man inngår en platekontrakt er at man gir bort rettighetene til sangene sine, og artisten begynner ikke å tjene penger før selskapet har tjent inn igjen alt de har brukt av penger på deg. Da snakker vi ikke bare om de hundre tusen som gikk med i studio i London, men også de som gikk til markedsføring, musikkvideoene, bandbildene og merchandise (bandeffekter). Er dere så heldige at dere får spille på bransjetreff i utlandet, er det til syvende og sist dere som betaler for å reise dit, sammen med alle de folkene som jobber for bandet.<br><br>
Mange musikere, selv om de har mottatt svære priser, går med flotte klær og har solgt mange plater, lever i en campingvogn, og må klare seg med lommepenger de har lånt av plateselskapet.<br>
Dersom plateselskapet sier opp kontrakten, og publikum svikter, er det rett tilbake til nærbutikken for å jobbe i kassen.<br>
Da er det for mange betryggende å gi ut musikken selv, i sitt eget tempo, og uten det store presset fra apparatet som følger med en kontrakt med et selskap. Man har lettere for å beholde bakkekontakten, og alle pengene som måtte komme din vei.<br>Sound Promotion