Lyttemønsteret har endret seg kraftig siden mp3-formatet og streaming ble oppfunnet. Dette har skapt utfordringer for platebransjen, noe selvstendige plateartister merker godt.
En revolusjon for forbrukeren
Før i tiden var det et litt større tiltak å ta med seg musikken ut av huset fordi det innebar at man måtte bære rundt på en discman, som var ubehagelig klumpete å ha hengende i beltet. Den gikk på batteri og var nærmest håpløs å bruke mens man var aktiv med for eksempel jogging, av årsaker du sikkert kan tenke deg. Det var derfor ikke naturlig å ta den med ut i alle typer sammenhenger. Om du hadde litt penger til overs kunne du investere i en bærbar minidiscspiller. Den var lettere og tok mindre plass, og var ikke like sårbar som cd-spilleren. Men man måtte da ha tid til overs, for å overføre favorittmusikken over på MD-plater, for det var ikke alt av musikk som ble utgitt på MD.
Alt var ikke bedre før, og for forbrukeren har det skjedd en liten revolusjon som platebransjen bare er nødt til å forholde seg til.
Krevde tid
Nå som veldig mange bor i mindre leiligheter og derfor har mindre plass og kanskje ikke økonomi til et fett anlegg i stuen, og mange lytter til musikk på mobiltelefonen, har musikk endret karakter som forbruksvare. I vinylplatens og cd-platens storhetstid var det noe man brukte mye tid på å velge ut og lytte til i spesielle situasjoner i hjemmet (foruten radioen i bilen), hvor man gjerne lyttet til et helt album fra første til siste låt og med en større andakt enn man gjør i dag. Nå er det blitt en bruk-og-kast-vare. Færre samler plater. Det er kanskje lettere å finne frem til nye favorittartister ettersom alt ligger tilgjengelig et par tastetrykk unna, men det er også lettere å velge bort låter man umiddelbart ikke liker, fordi utvelgelsen og lyttingen krever mindre tålmodighet enn før. Musikk, inndelt i kategorier, var ikke like tilgjengelig som det er nå.
Ulemper og fordeler med singler
Dette er hovedårsaken til at mange velger å gi ut enkeltlåter (eller singler som det het den gang de ble utgitt på plate) i stedet for EP’er og album.
Enkeltlåter krever ikke den store investeringen å få gitt ut som en større samling låter, den trenger ikke trykkes på plast eller vinyl, og er derfor enklere å realisere.
Ulempen med å gi ut enkelt låter kontra EP/ album er at det er vanskeligere å få redaksjonell omtale rundt en utgivelse med kun én låt. Det er få medier (især innen dagspressen) som anmelder singelutgivelser, og det er også lite materiale å basere en reportasje på. De som klarer å få redaksjonell omtale rundt en singelrelease er om låten blir en hit, eller har et innhold som skaper kontrovers (f.eks bannlyst på NRK). Normalt er det nakenhet som skaper kontrovers, men nakenhet er stigmatiserende og kan ødelegge for visse artister som søker et mer «seriøst» image. Stig van Eijk ga nylig ut en singel som han hadde laget en musikkvideo til. Musikkvideoen handler om en mørkhudet, ung mann som blir utsatt for blind vold, antakelig rasistisk motivert. Videoen ble mottatt negativt med den forklaringen at den beskriver nordmenn generelt som rasistiske og voldelige, (en oppfatning vi i Sound Town ikke deler). Denne kontroversen var sikkert ikke tilsiktet fra verken artistens side eller personene bak selve musikkvideoen.
EP’en tilbake
EP’en (extended play) var et format som ble innført av britiske punkband. Formatet tillot å gi ut en samling låter uten å lage et helt album. Det var mer økonomisk enn et album fordi man ikke trengte å tilbringe like mye tid i studio, og det var mer økonomisk enn en singel fordi man ikke betalte noe særlig mindre for trykking av selve platen, med bare én låt på.
EP’en har blitt populær igjen mye av de samme årsakene. Fysiske utgivelser selger ikke like mye som før, men er nødvendig dersom man ønsker å få maksimal uttelling i promo-sammenheng. Journalister og radiostasjoner setter fremdeles mer pris på en fysisk utgivelse, enn en link til en lydfil. (Årsakene til dette har vi omtalt i tidligere blogginnlegg, og derfor bruker vi tid på det her). Det er også mange aviser som anmelder EP’er, noe som kanskje er hovedårsaken for mange å gi ut EP’er. Mange fans setter pris på EP-formatet fordi man da får den fysiske opplevelsen med å eie en musikkutigvelse, med det som er inkludert av bilder, sangtekster og informasjon som ikke normalt følger med en digital utgivelse.
Den perfekte mellomløsningen
Det å gi ut flere EP’er kontra flere album gjør det også lettere å holde på en tilstedeværelse i media, uten for lange opphold. Er man hyppig i media, selger man mer og får flere oppdrag. Slik er det bare.
Og når kjøpemønsteret og lyttemønsteret handler så mye om enkeltlåter er det mer fornuftig å samle sine mest salgbare låter på en EP enn å gi ut et album 10-12 låter hvor alle kanskje ikke vil skape den samme interessen. EP’en er derfor den perfekte mellomløsningen.
Album for feinschmeckerne
En god grunn til å fremdeles gi ut album er at man får vise mer av hva man står for som artist og låtskriver, eller rett og slett bare vil by sine fans noe spesielt, som over tid kanskje vil bli samleobjekter.
Konseptalbum er et begrep som over tid er blitt litt misbrukt, men som opprinnelig ble brukt om plater som enten hadde et overtydelig budskap – en spesiell agenda eller eksessiv symbolikk, eller som hadde mange gjestemusikere eller noe annet spesielt ved seg.
Apropos samleobjekter har band med en gruppe lojale fans den muligheten at de kan gi ut boks-sett og plater i begrenset opplag, og kreve langt mer for dem enn en enkelt plate normalt går for. Skal man klare å selge album må man med andre ord gjøre det eksklusivt å eie et album.
En revolusjon for forbrukeren
Før i tiden var det et litt større tiltak å ta med seg musikken ut av huset fordi det innebar at man måtte bære rundt på en discman, som var ubehagelig klumpete å ha hengende i beltet. Den gikk på batteri og var nærmest håpløs å bruke mens man var aktiv med for eksempel jogging, av årsaker du sikkert kan tenke deg. Det var derfor ikke naturlig å ta den med ut i alle typer sammenhenger. Om du hadde litt penger til overs kunne du investere i en bærbar minidiscspiller. Den var lettere og tok mindre plass, og var ikke like sårbar som cd-spilleren. Men man måtte da ha tid til overs, for å overføre favorittmusikken over på MD-plater, for det var ikke alt av musikk som ble utgitt på MD.
Alt var ikke bedre før, og for forbrukeren har det skjedd en liten revolusjon som platebransjen bare er nødt til å forholde seg til.
Krevde tid
Nå som veldig mange bor i mindre leiligheter og derfor har mindre plass og kanskje ikke økonomi til et fett anlegg i stuen, og mange lytter til musikk på mobiltelefonen, har musikk endret karakter som forbruksvare. I vinylplatens og cd-platens storhetstid var det noe man brukte mye tid på å velge ut og lytte til i spesielle situasjoner i hjemmet (foruten radioen i bilen), hvor man gjerne lyttet til et helt album fra første til siste låt og med en større andakt enn man gjør i dag. Nå er det blitt en bruk-og-kast-vare. Færre samler plater. Det er kanskje lettere å finne frem til nye favorittartister ettersom alt ligger tilgjengelig et par tastetrykk unna, men det er også lettere å velge bort låter man umiddelbart ikke liker, fordi utvelgelsen og lyttingen krever mindre tålmodighet enn før. Musikk, inndelt i kategorier, var ikke like tilgjengelig som det er nå.
Ulemper og fordeler med singler
Dette er hovedårsaken til at mange velger å gi ut enkeltlåter (eller singler som det het den gang de ble utgitt på plate) i stedet for EP’er og album.
Enkeltlåter krever ikke den store investeringen å få gitt ut som en større samling låter, den trenger ikke trykkes på plast eller vinyl, og er derfor enklere å realisere.
Ulempen med å gi ut enkelt låter kontra EP/ album er at det er vanskeligere å få redaksjonell omtale rundt en utgivelse med kun én låt. Det er få medier (især innen dagspressen) som anmelder singelutgivelser, og det er også lite materiale å basere en reportasje på. De som klarer å få redaksjonell omtale rundt en singelrelease er om låten blir en hit, eller har et innhold som skaper kontrovers (f.eks bannlyst på NRK). Normalt er det nakenhet som skaper kontrovers, men nakenhet er stigmatiserende og kan ødelegge for visse artister som søker et mer «seriøst» image. Stig van Eijk ga nylig ut en singel som han hadde laget en musikkvideo til. Musikkvideoen handler om en mørkhudet, ung mann som blir utsatt for blind vold, antakelig rasistisk motivert. Videoen ble mottatt negativt med den forklaringen at den beskriver nordmenn generelt som rasistiske og voldelige, (en oppfatning vi i Sound Town ikke deler). Denne kontroversen var sikkert ikke tilsiktet fra verken artistens side eller personene bak selve musikkvideoen.
EP’en tilbake
EP’en (extended play) var et format som ble innført av britiske punkband. Formatet tillot å gi ut en samling låter uten å lage et helt album. Det var mer økonomisk enn et album fordi man ikke trengte å tilbringe like mye tid i studio, og det var mer økonomisk enn en singel fordi man ikke betalte noe særlig mindre for trykking av selve platen, med bare én låt på.
EP’en har blitt populær igjen mye av de samme årsakene. Fysiske utgivelser selger ikke like mye som før, men er nødvendig dersom man ønsker å få maksimal uttelling i promo-sammenheng. Journalister og radiostasjoner setter fremdeles mer pris på en fysisk utgivelse, enn en link til en lydfil. (Årsakene til dette har vi omtalt i tidligere blogginnlegg, og derfor bruker vi tid på det her). Det er også mange aviser som anmelder EP’er, noe som kanskje er hovedårsaken for mange å gi ut EP’er. Mange fans setter pris på EP-formatet fordi man da får den fysiske opplevelsen med å eie en musikkutigvelse, med det som er inkludert av bilder, sangtekster og informasjon som ikke normalt følger med en digital utgivelse.
Den perfekte mellomløsningen
Det å gi ut flere EP’er kontra flere album gjør det også lettere å holde på en tilstedeværelse i media, uten for lange opphold. Er man hyppig i media, selger man mer og får flere oppdrag. Slik er det bare.
Og når kjøpemønsteret og lyttemønsteret handler så mye om enkeltlåter er det mer fornuftig å samle sine mest salgbare låter på en EP enn å gi ut et album 10-12 låter hvor alle kanskje ikke vil skape den samme interessen. EP’en er derfor den perfekte mellomløsningen.
Album for feinschmeckerne
En god grunn til å fremdeles gi ut album er at man får vise mer av hva man står for som artist og låtskriver, eller rett og slett bare vil by sine fans noe spesielt, som over tid kanskje vil bli samleobjekter.
Konseptalbum er et begrep som over tid er blitt litt misbrukt, men som opprinnelig ble brukt om plater som enten hadde et overtydelig budskap – en spesiell agenda eller eksessiv symbolikk, eller som hadde mange gjestemusikere eller noe annet spesielt ved seg.
Apropos samleobjekter har band med en gruppe lojale fans den muligheten at de kan gi ut boks-sett og plater i begrenset opplag, og kreve langt mer for dem enn en enkelt plate normalt går for. Skal man klare å selge album må man med andre ord gjøre det eksklusivt å eie et album.