[Oppdatert 18.08.2013]
Har du laget en radio- hit?
Mange artister som tar kontakt med oss er overbevist om at de har en hit-låt, og spør håpefullt hva vi synes.
Det står aldri på lyden. Ofte holder produksjonen høyt nivå. Men indikasjonene på at de IKKE har en hit-låt kan være mange. Her er de 10 vanligste tegnene på at de har bommet:
1. Produksjonen låter ikke moderne nok
2. Introen er for lang
3. Låten er for lang
4. Instrumentalpartiene er for lange eller for mange
5. Teksten gir ikke mening for lytteren/ er ikke universell nok
6. Språket er for dårlig og/ eller gammeldags
7. Det er for mange klisjeer
8. Teksten griper ikke lytteren
9. Fraseringen (dersom det ikke er instrumental) er umoderne
10. Arrangementet er ikke logisk oppbygget
Forklaring
Ok, så hva gjør en produksjon moderne?
Lytt til radioen. Ikke de gamle hit’ene fra i fjor eller tyve år siden. Lytt til hva som er på VG-lista. Hva gjør dem moderne? Javisst, kan man bruke synth-lyder og effekter fra 1980-tallet. Retro er hipt og kult, men dersom alt med låten lyder ’80-talls, må du heller forsøke å pushe låten i et annet land hvor platemarkedet er annerledes enn i Norge. Bruk retrolyder med moderasjon. Miks gjerne retro lyder med nyere lyder, og gjerne på ironisk vis, lik en hipster går med hornbriller samtidig som han har på seg et løstsittende skjerf og åletrange bukser som ikke er lengre enn at de viser de tøffe, korte, italienske skinnstøvlettene.
Vær drøyere!
Skal man komponere en hit må sound’et være hakket drøyere enn det rådende. Det vil si at man tar det som er mest trendy og hipt med det som eksisterer på radioen i dag, og kultiverer det, vrir og vender på det, til man har en enda litt mer glad-crazy greie på gang. Dersom man lytter mye til radio og analyserer hvordan musikken utvikler seg, vil man til slutt se et slags mønster. Ikke alt er like forutsigbart. Da hadde vi alle laget hits.
Hits er til en viss grad formelbaserte, men man må være i stand til å fange tidsånden, og våge å sette seg i førersetet. Lydene blir sprøere, tekstene blir mer eksplisitte, og instrumentalpartiene blir færre. Dersom man hører en instrumental på radioen i 2013 er det fordi der er et sterkt soloinstrument man kan nynne melodien på, som også er veldig perkussivt og driver låten fremover, samtidig som at låten er dansbar.
Kort intro, lite gitar
Videre er låtene på radio i dag nesten uten intro. De går rett på sak og holder det kort og greit. De slutter uten noe om og men. Ingen outro uten vokal. Og har du lagt merke til at det nesten ikke er gitar i popmusikk på norsk radio i dag? I 2011 og 2012 var det nærmest ingenting. Nå begynner det å løse seg litt opp, men fremdeles er gitaren langt bak i lydbildet, og gitarsoloen er tilnærmet fy-fy fremdeles. Se bort ifra rene rockeband som John Olav Nilsen & Gjengen, Honningbarna og Biffy Clyro. Jeg snakker her om popmusikk som dominerer de kommersielle radiostasjonene non stop.
Ønsker du å holde lydbildet ditt tidløst er det et godt tips å begrense romklangen i instrumentene så langt det lar seg gjøre. Mye og spesiell klang setter raskt en datostempling på musikken. Hold det tørt, streit og tidløst!
Klarer du ikke holder låten på under fire minutter vil du slite med å få spilt den på radio. Slik er det bare. Radiostasjonene trenger å sende reklame og kanskje nyheter og litt drittprat mellom låtene for å gjøre annonsører og eiere med visse føringer happy. Da er det ikke sikkert det passer med et syv minutters langt epos. Eller fem minutters, for den del.
Og nå spør du kanskje; «Hva med Bohemian Rhapsody og Stairway to Heaven?».
Vel, dette er låter som er førti år gamle, laget av legendariske band som har lov til å bryte grenser. Dessuten; når var det du hørte disse låtene på NRJ sist?
Gjør deg forstått
Dersom du har en sangtekst som ikke er forståelig for andre enn deg selv, vil det være vanskelig for lytteren å bli glad i låten. Hits handler like mye om et budskap som folk kan relatere seg til, som om det er en fin melodi man kan nynne til i bilen på vei til jobb. Slik er vi mennesker bare programmert. Regler er til for å brytes og Robbie Williams og REM er eksempler på artister og band som hadde kryptiske tekster i sine hits. Men, vet du hva? De hadde aldri noen nr.1-hits i Norge. Heller ikke i sine respektive hjemland. Det disse manglet i tekstene tok de igjen i karisma.
Funker det i en dialog?
Skal du lage musikk som kidza forstår og digger, må du ikke ordlegge deg som en gammel dame eller synge om ting ungdommer flest ikke er opptatt av. Men skal du bruke slang og synge om rølpefester, må du gjøre det både med innlevelse og troverdighet.
Du kan gjerne synge om biler, men ikke som endimensjonale ting. Bruk bilen som metafor for noe annet. Skriv om universelle temaer som kjærlighet, sex, svik, sjalusi, festing, hjertesorg, forelskelser og ting som gjør deg glad, lykkelig, sterk, selvsikker, etc.
Tenk at teksten skulle kunne funket i en samtale med en venn eller kjæreste, evt uvenn/ eks-kjæreste. Det er klart, man må gjøre visse grep for at setningene skal passe inn i en melodi, men hits (litt avhengig av sjangeren) har vanligvis en konverserende tekst. Dersom der er ord som verken du eller dine søsken ville brukt, har du kanskje ikke valgt en sjanger som er riktig for deg, eller du har et språk som ikke er forenelig med det som er i hitlåter.
Hvilke klisjeer er OK?
Klisjeer er greit. De brukes hele tiden i all slags musikk. Klisjeer er som en gammel sofa. De gir en trygg hjemmefølelse, men må friskes opp med et nytt trekk av og til for å virke innbydende. Klisjeer er som en gammel lampe. De lyser opp i mørket av ukjente fraser og kryptiske meldinger, men trenger en ny skjerm av og til for at man ikke skal blir lei, og for at den fremdeles skal passe inn med det øvrige inventaret som er blitt oppdatert og oppgradert med årene.
Klisjeer var originale ideer en gang som var så gode at de ble repetert til det uendelige. Men klisjeene røper også noe om alderen din og hva du liker. Bruker du for mange gamle klisjeer i sangen din, vil den ikke appellere til et stort nok publikum eller ungt nok publikum. Da blir du like innbydende som en innrøykt, gammel sofa.
Bruk klisjeer smart
Man kan bruke klisjeer smart, med en ironisk vri, på en ny måte, satirisk måte, eller bare som de er. Vi kopierer hverandre hele tiden når vi lager musikk. Men du må tilføre musikken noe nytt og holde det konverserende. «You are the sunshine of my life» er ikke noe du ville sagt til kjæresten din over en romantisk middag i 2013, er det vel? Og da er vi tilbake på punkt nummer én.
Hold det litt moderne. Utdaterte tekster (les: utslitte klisjeer) er like fy-fy som et utdatert lydbilde.
Det er fremdeles den gode historien som dominerer. Dagens poptekster har mange mer eller mindre lineære historier, men i de senere år også rene «statements» som sier «jeg/vi er best, kulest, hippest, tøffest, finest, rikest, mest populær, sexy, fresh, etc». Disse tekstene finner du typisk i elektronisk dance-popmusikk med høyt tempo og høy partyfaktor.
Frasering
Mange glemmer at måten du synger/ rapper på (fraseringen) setter en datostempling på låten. Fraseringene i dagens pop- og rockmusikk er merkbart annerledes enn for bare ti år siden. Dette forandrer seg hele tiden, og innebærer en stadig økende bruk av stopp og synkoper i hook'ene.
Arrangementet
Noe av det som gjør en hit er at arrangementet til en viss grad er forutsigbart. Man må ha en oppbygging (f.eks vers med en innledende historie og evt et pre-chorus) og en belønning (f.eks. et superfengende refreng). Blir en av delene for lang, omstendelig og kjedelig, har du ikke lenger en hit. Har du for lange pauser i sangen, risikerer du at lysteren mister interessen eller oppmmerksomheten, og skifter radiokanal/ låt).
La du merke til at jeg ikke nevnte noen intro i dette avsnittet? Det er fordi intropartier er ut. Noen ganger må man ha en intro, men de er aldri lengre enn nødvendig. Skjær til beinet! Da vil du få flere interessert.
Inviter lytteren inn
Skal du skrive en tekst som griper lytteren, må det være noe oppriktig og gjerne personlig bak teksten. Du må ikke blande fortid, nåtid og fremtid, og du må vite hvem du synger til. Er det «du», «dem» eller «han/henne»? Ikke forvirr lytteren unødvendig ved å blande hovedpersonene. Vit hva du synger om, hvem du synger til, og gjerne også hvorfor.
Har du laget en radio- hit?
Mange artister som tar kontakt med oss er overbevist om at de har en hit-låt, og spør håpefullt hva vi synes.
Det står aldri på lyden. Ofte holder produksjonen høyt nivå. Men indikasjonene på at de IKKE har en hit-låt kan være mange. Her er de 10 vanligste tegnene på at de har bommet:
1. Produksjonen låter ikke moderne nok
2. Introen er for lang
3. Låten er for lang
4. Instrumentalpartiene er for lange eller for mange
5. Teksten gir ikke mening for lytteren/ er ikke universell nok
6. Språket er for dårlig og/ eller gammeldags
7. Det er for mange klisjeer
8. Teksten griper ikke lytteren
9. Fraseringen (dersom det ikke er instrumental) er umoderne
10. Arrangementet er ikke logisk oppbygget
Forklaring
Ok, så hva gjør en produksjon moderne?
Lytt til radioen. Ikke de gamle hit’ene fra i fjor eller tyve år siden. Lytt til hva som er på VG-lista. Hva gjør dem moderne? Javisst, kan man bruke synth-lyder og effekter fra 1980-tallet. Retro er hipt og kult, men dersom alt med låten lyder ’80-talls, må du heller forsøke å pushe låten i et annet land hvor platemarkedet er annerledes enn i Norge. Bruk retrolyder med moderasjon. Miks gjerne retro lyder med nyere lyder, og gjerne på ironisk vis, lik en hipster går med hornbriller samtidig som han har på seg et løstsittende skjerf og åletrange bukser som ikke er lengre enn at de viser de tøffe, korte, italienske skinnstøvlettene.
Vær drøyere!
Skal man komponere en hit må sound’et være hakket drøyere enn det rådende. Det vil si at man tar det som er mest trendy og hipt med det som eksisterer på radioen i dag, og kultiverer det, vrir og vender på det, til man har en enda litt mer glad-crazy greie på gang. Dersom man lytter mye til radio og analyserer hvordan musikken utvikler seg, vil man til slutt se et slags mønster. Ikke alt er like forutsigbart. Da hadde vi alle laget hits.
Hits er til en viss grad formelbaserte, men man må være i stand til å fange tidsånden, og våge å sette seg i førersetet. Lydene blir sprøere, tekstene blir mer eksplisitte, og instrumentalpartiene blir færre. Dersom man hører en instrumental på radioen i 2013 er det fordi der er et sterkt soloinstrument man kan nynne melodien på, som også er veldig perkussivt og driver låten fremover, samtidig som at låten er dansbar.
Kort intro, lite gitar
Videre er låtene på radio i dag nesten uten intro. De går rett på sak og holder det kort og greit. De slutter uten noe om og men. Ingen outro uten vokal. Og har du lagt merke til at det nesten ikke er gitar i popmusikk på norsk radio i dag? I 2011 og 2012 var det nærmest ingenting. Nå begynner det å løse seg litt opp, men fremdeles er gitaren langt bak i lydbildet, og gitarsoloen er tilnærmet fy-fy fremdeles. Se bort ifra rene rockeband som John Olav Nilsen & Gjengen, Honningbarna og Biffy Clyro. Jeg snakker her om popmusikk som dominerer de kommersielle radiostasjonene non stop.
Ønsker du å holde lydbildet ditt tidløst er det et godt tips å begrense romklangen i instrumentene så langt det lar seg gjøre. Mye og spesiell klang setter raskt en datostempling på musikken. Hold det tørt, streit og tidløst!
Klarer du ikke holder låten på under fire minutter vil du slite med å få spilt den på radio. Slik er det bare. Radiostasjonene trenger å sende reklame og kanskje nyheter og litt drittprat mellom låtene for å gjøre annonsører og eiere med visse føringer happy. Da er det ikke sikkert det passer med et syv minutters langt epos. Eller fem minutters, for den del.
Og nå spør du kanskje; «Hva med Bohemian Rhapsody og Stairway to Heaven?».
Vel, dette er låter som er førti år gamle, laget av legendariske band som har lov til å bryte grenser. Dessuten; når var det du hørte disse låtene på NRJ sist?
Gjør deg forstått
Dersom du har en sangtekst som ikke er forståelig for andre enn deg selv, vil det være vanskelig for lytteren å bli glad i låten. Hits handler like mye om et budskap som folk kan relatere seg til, som om det er en fin melodi man kan nynne til i bilen på vei til jobb. Slik er vi mennesker bare programmert. Regler er til for å brytes og Robbie Williams og REM er eksempler på artister og band som hadde kryptiske tekster i sine hits. Men, vet du hva? De hadde aldri noen nr.1-hits i Norge. Heller ikke i sine respektive hjemland. Det disse manglet i tekstene tok de igjen i karisma.
Funker det i en dialog?
Skal du lage musikk som kidza forstår og digger, må du ikke ordlegge deg som en gammel dame eller synge om ting ungdommer flest ikke er opptatt av. Men skal du bruke slang og synge om rølpefester, må du gjøre det både med innlevelse og troverdighet.
Du kan gjerne synge om biler, men ikke som endimensjonale ting. Bruk bilen som metafor for noe annet. Skriv om universelle temaer som kjærlighet, sex, svik, sjalusi, festing, hjertesorg, forelskelser og ting som gjør deg glad, lykkelig, sterk, selvsikker, etc.
Tenk at teksten skulle kunne funket i en samtale med en venn eller kjæreste, evt uvenn/ eks-kjæreste. Det er klart, man må gjøre visse grep for at setningene skal passe inn i en melodi, men hits (litt avhengig av sjangeren) har vanligvis en konverserende tekst. Dersom der er ord som verken du eller dine søsken ville brukt, har du kanskje ikke valgt en sjanger som er riktig for deg, eller du har et språk som ikke er forenelig med det som er i hitlåter.
Hvilke klisjeer er OK?
Klisjeer er greit. De brukes hele tiden i all slags musikk. Klisjeer er som en gammel sofa. De gir en trygg hjemmefølelse, men må friskes opp med et nytt trekk av og til for å virke innbydende. Klisjeer er som en gammel lampe. De lyser opp i mørket av ukjente fraser og kryptiske meldinger, men trenger en ny skjerm av og til for at man ikke skal blir lei, og for at den fremdeles skal passe inn med det øvrige inventaret som er blitt oppdatert og oppgradert med årene.
Klisjeer var originale ideer en gang som var så gode at de ble repetert til det uendelige. Men klisjeene røper også noe om alderen din og hva du liker. Bruker du for mange gamle klisjeer i sangen din, vil den ikke appellere til et stort nok publikum eller ungt nok publikum. Da blir du like innbydende som en innrøykt, gammel sofa.
Bruk klisjeer smart
Man kan bruke klisjeer smart, med en ironisk vri, på en ny måte, satirisk måte, eller bare som de er. Vi kopierer hverandre hele tiden når vi lager musikk. Men du må tilføre musikken noe nytt og holde det konverserende. «You are the sunshine of my life» er ikke noe du ville sagt til kjæresten din over en romantisk middag i 2013, er det vel? Og da er vi tilbake på punkt nummer én.
Hold det litt moderne. Utdaterte tekster (les: utslitte klisjeer) er like fy-fy som et utdatert lydbilde.
Det er fremdeles den gode historien som dominerer. Dagens poptekster har mange mer eller mindre lineære historier, men i de senere år også rene «statements» som sier «jeg/vi er best, kulest, hippest, tøffest, finest, rikest, mest populær, sexy, fresh, etc». Disse tekstene finner du typisk i elektronisk dance-popmusikk med høyt tempo og høy partyfaktor.
Frasering
Mange glemmer at måten du synger/ rapper på (fraseringen) setter en datostempling på låten. Fraseringene i dagens pop- og rockmusikk er merkbart annerledes enn for bare ti år siden. Dette forandrer seg hele tiden, og innebærer en stadig økende bruk av stopp og synkoper i hook'ene.
Arrangementet
Noe av det som gjør en hit er at arrangementet til en viss grad er forutsigbart. Man må ha en oppbygging (f.eks vers med en innledende historie og evt et pre-chorus) og en belønning (f.eks. et superfengende refreng). Blir en av delene for lang, omstendelig og kjedelig, har du ikke lenger en hit. Har du for lange pauser i sangen, risikerer du at lysteren mister interessen eller oppmmerksomheten, og skifter radiokanal/ låt).
La du merke til at jeg ikke nevnte noen intro i dette avsnittet? Det er fordi intropartier er ut. Noen ganger må man ha en intro, men de er aldri lengre enn nødvendig. Skjær til beinet! Da vil du få flere interessert.
Inviter lytteren inn
Skal du skrive en tekst som griper lytteren, må det være noe oppriktig og gjerne personlig bak teksten. Du må ikke blande fortid, nåtid og fremtid, og du må vite hvem du synger til. Er det «du», «dem» eller «han/henne»? Ikke forvirr lytteren unødvendig ved å blande hovedpersonene. Vit hva du synger om, hvem du synger til, og gjerne også hvorfor.